Jorden rundt med 2K

English below.

April 2021

Vi kom til Fakarava etter to døgns seilas «wing-on-wing» med våre to forseil. En fin tur men uten storseilet og vind og bølger bakfra, ruller båten mye så det var godt å komme innenfor revet.

Det blåste mye, så det var ikke aktuelt å ta ned storseilet før vinden skulle løye om noen dager. Så vi ankret opp i sydenden av Fakarava, Hirifa, og fikk noen flotte dager sammen med venne-båter som allerede var her. Lange turer på revet og plukke skjell (Kaia blir aldri lei av dette), hyggelige kvelder og en stor grillaften på land med alle båtene.

Men til slutt la vinden seg og vi kunne seile til nordenden av atollen og byen Rotava, der vi visste de hadde en flott brygge og en stor åpen plass der vi kunne legge ut seilet.

• 

Alt gikk etter planen, og vi hadde tre lange og veldig varme dager med seil-reparasjon. Vi var oppe med solen klokken seks for å få noen gode timer med arbeid før temperaturen stiger mot 35 grader C midt på dagen, og vi må ta noen timers pause. Til og med de lokale syntes synd på oss der vi jobbet midt i solen. Uheldigvis fikk vi et par skikkelige regnskyll også, og all tape vi hadde satt på gikk i oppløsning og det var bare å begynne forfra.

Vi brukte sølvtape (gorillatape) for å holde på plass biter av en gammel Genoa vi hadde fått av våre venner på Ocean Blue. Så sydde vi kantene med symaskinen, og for hånd med Speedy Sticher der vi ikke kom til med maskinen.

Vi hadde med oss en stor rull med selvklebende reparasjonstape fra Norge (takk til seilmakeren som fikk oss til å ta den med) og den har vært gull verd. Det gikk noen metter av den på storseilet.

Da vi endelig var ferdige gikk vi på restauranten rett ved og unnet oss en god middag og en god flaske vin. Uheldigvis snudde vinden mens vi spist, og da vi kom tilbake til båten hadde vi fått vinden i skutesiden og båten lå og trykket fenderne helt flate. Bak de flate fenderne var det betong, og bølgene gjorde at båten hoppet og danset og det var kun et tidsspørsmål før fenderen ville «poppe» over betongkanten. Så vi skjønte at vi ikke kunne bli her selv om det å flytte båten i motvind, i stummende mørke etter en bedre middag med vin ikke var det beste. Men det var bare å sette i gang, og i det vi skulle slippe fortøyningene dreide vinden et lite øyeblikk og vi fikk «skyve-hjelp» ut av bryggen. Tauene måtte vi bare la ligge igjen, og så dro vi ut på 25 meters dyp der det ikke ligger noen andre båter og slapp ned 75 meter kjetting. Dagen etter når vi skulle hente fortøyningstauene var selvfølgelig ett av de borte…

We arrived in Fakarava after two days of sailing «wing-on-wing» with our two foresails. A nice trip but without the mainsail and wind and waves from behind, the boat rolls a lot so it was good to get inside the reef.

It was blowing hard, so we could not take down the main sail. while we waited we anchored in Hirifa at the south end of Fakarava, sheltered from the wind.Here we had som great days with good friends that were already here. Long walks on the reef and picking shells (Kaia never gets tired of this), pleasant evenings and a great barbecue evening on the beach with all the boats.

When the wind slowed down we sailed to the northe end of the atholl and the town Roroava. Here we mored by the public concreet pier and took down the sail. Everything went according to plan, and we had three long and very hot days of sail repair. We were up with the sun at six o’clock to get some good hours of work before the temperature rises to 35 degrees C in the middle of the day, when we have to take a few hours break. Even the locals felt sorry for us as we worked in the middle of the sun. Unfortunately we got a couple of proper rain showers as well, and all the tape we had put on went into disintegration and it was just a matter of starting over.

Our good friends on Ocean Blue gave us some if their old Genoa to make bags of, and that was taped to the sail with duck-tape and then we sewed it all together.

When we finally finished, we treated ouselves to a good dinner and a bottle of wine at the nearby restaurant. Unfortunately, the wind turned and when we got back to the boat we had the wind in the side of the boat and the fenders ware rubbing hard against the concrete. The waves made the boat jump and dance and it was only a matter of time before the fender would «pop» over the concrete edge. So we realized we could not stay here even though moving the boat in the heavy wind and pitch darkness after a better dinner with wine was not the best. But it was just a matter of getting started, and as we were about to release the ropes, the wind turned for a moment and we got «push-help» out of the pier. We had to leave the ropes and we went out at a depth of 25 meters where there are no other boats and let down 75 meters of chain. The next day when we were to pick up the mooring ropes was of course one of them gone …