Jorden rundt med 2K

English below!

Fransk Polynesia har flere grupper av øyer og atoller,  eller fylker, og de tre mest kjente er Selskapsøyene, Tuamotos og Marquesas. Vi har vært i alle tre, og fra november til mars var vi på Tuamotos der risikoen for sykloner er mindre enn rundt Tahiti.  Området er litt øde og mange av atollene er ubebodde. Der det bor folk er det kun små landsbyer spredt ut på de ulike atollene.

Både proviantering og internett var det «så som så» med, så da vi kom tilbake til Tahiti i begynnelsen av mars var det mye å fylle opp. Ikke minst nyhetsbildet var viktig! Vi hadde nesten ikke hatt internett de siste ukene, så situasjonen rundt Corona-viruset var vi ikke kjent med. Det var med store øyne vi leste om hva som skjedde i Europa, og det var vanskelig å forstå og enda vanskeligere å tro at dette kunne bli tilfelle på disse paradis-øyene. Men bare et par dager etter at Norge innførte sine strenge sanksjoner hadde vi det første tilfellet på Tahiti. Det var en av de folkevalgte som hadde vært i Frankrike og som hadde viruset med seg på flyet. Tre dager senere begynte restriksjonene her også, og de var strengere enn i Norge fra dag 1.

Bortsett fra over Atlanterhavet, så har det kun vært oss to på de lange distansene, og det kommer godt med nå! Over Stillehavet, fra Panama til Marquesas brukte vi 26 dager og det rare er at det ikke virket som veldig lenge. Så det samme håper vi skal bli tilfelle nå. Fransk Polynesia har vært i lock down siden 20. mars, og vi er mer eller mindre bundet til å være om bord i «hjemmet» vårt. Vi ligger ankret innenfor korallrevet utenfor flyplassen på Tahiti, på 10 meter med sandbunn og krystallklart vann og masse venne-båter rundt oss. Vi ser daglig skilpadder, sting-rays og eagle-rays og solen baker fra skyfri himmel. Vind har det nesten ikke vært på flere uker til tross for at vi fremdeles befinner oss i syklon-sesongen.

Men vi er i lock-down og det er mange restriksjoner også i paradis: det er totalforbud mot å flytte seg mellom øyene, det er også totalforbud mot samling av mennesker og å bade, surfe, kite, padle eller annen «nautic sport». Portforbud gjelder mellom klokken 20:00 og 05:00, og har du nødvendig, viktig ærend har du lov til det men alene. Vi kan ikke begge gå og handle. Det er lov å være ute og trene ellet lufte hunden, men kun en time, alene og maks 1 km vekk fra boligen din.

Det er varmt og klamt, og det eneste vi ønsker er å få bruke havet til å bade og leke i. Etter en ukes tid fikk vi lov til å gå i vannet rett rundt båten, som om vi var i hagen, men ikke svømmeturer. Politibåten er her jevnlig og irettesetter deg hvis du svømmer for langt. Reglen er laget for å forhindre sammenstilling på strendene, og vi må leve etter samme regler som befolkningen på land selv om det her ute på anker sannsynligvis er helt virus-fritt.

Mat må vi ha, og det er lov til å gå på land og handle. Det er bare at ved å gjøre det så bryter vi mot regelen mot å kjøre båt (jolle)… Kun en fra hver båt får gå på land, og da må du ha med ID og et papir utstedt av myndigheten der du må fylle ut hvor du skal og hva du skal.

Vi leser på nyhetene her at det er strenge straffer for å bryte reglene, og de er kjappe med å statuere eksempler. Flere alvoige forseelser (innbrudd f.eks) har resulter i lynraske domfellelser på flere års fengsel. Så vi sitter rolig i båten og overhoder reglene!

På enkelte av atollene i Tuamotos blir cruiserene nektet å gå på land og kommer du over havet er det kun noen få steder du kan sjekke inn i landet. Reglen om forbud mot å flytte på seg gjelder jo også, så de som kommer må bestemme seg hvor de dropper anker for der blir de liggende. Det er derfor mange båter som passerer Marquesas, den første øygruppen du kommer til etter å ha krysset Stillehavet, seiler rett til Tahiti. Her blir båtene lagt i en av de to marinaene og i utganspunktet blir alle ombord sendt ut av landet med første fly. Det vi hører er at det settes opp fly hver 10 dag for å ta ut turister og inn viktig proviant. Alle land rundt oss har stengt grensene, så det er ingen andre steder seile til.

Sosial happening før portforbudet, rafteting av jollene i solnedgangen. Vi tenkte det kunne være innenfor regelverket, men dagen etter ble det ytterlige skjerpelser så da var det slutt på dette.

Hva gjør vi så disse lange dagene på anker? Vi har VHF-nett hver morgen klokken 9 – Hotel California Net (you can check out but you can never leave) – der vi deler store og små hendelser, oppdaterer hverandre på vær og nyheter (ikke alle har internett), forteller vitser og anbefaler filmer og bøker og avtaler hvem som skal kjøre inn på land med søppel. Heldigvis har vi watermaker ombord og solcelle-panel som sørger for strømt til lithium-batteriene, men ikke godt nok. Hver tredje dag må vi fyre opp motoren og lade batterier og lage vann. Dessuten vet alle som har båt at det er 1000 små og store prosjekter som kan gjøres, og vi forsøker hver dag å få ned den listen.

Vi baker brød og kokos-kjeks, lager mat og vasker og rydder, svømmer rundt orundt åpen, ser filmer og leser uendelig mange bøker. Evig takknemlig for at vi har hver vår Kindle, og gleder oss til at dette snart er over. Men ryktene sier at Fransk Polynesia setter nye 15 dager med lock-down og portforbud for hver nye tilfelle, og i dag, den 9. april utvidet de lockdown og portforbud og lukket alkoholsalg til 29. april.  Pr i dag har de 51 smittede her i landet.

Vi forsøker å ikke klage – vi er i paradis men dagene begynner å bli litt lange for alle og enhver. Vi er jo bare oss to voksne og klarer oss godt.

Planen i år, etter ett år i Fansk Polynesia, var å seile mot Tonga og New Zealand i juli. Det ser litt svart ut for øyeblikket, og kommer vi oss ikke videre vestover i år så får vi ta en sesong til her. Ikke det verste som kunne skje, men vi savner familie og venner i Norge, og det føles veldig rart å ikke kunne reise hjem når vi selv vil.

 

English translation:

French Polynesia has several groups of islands and atolls, or counties, and the three best-known are the Society Islands, Tuamotos and Marquesas. We have been to all three, and from November to March we were at Tuamotos where the risk of cyclones is less than around Tahiti. The area is a bit deserted and many of the atolls are uninhabited. Where people live there are only small villages scattered on the various atolls.

Both provisioning and the internet were «so-so», so when we returned to Tahiti in early March there was a lot to do, and catching up on the news was important! We had hardly had internet in the last weeks, so we were not aware of the situation around the Corona virus. It was with astonishement we read what was happening in Europe, and it was difficult to understand and even more difficult to believe that this could be the case in these paradise islands. But just a few days after Norway imposed its severe sanctions, we had the first case in Tahiti. It was one of the elected officials who had been to France and had taken the virus with him on the plane. Three days later the restrictions started here as well, and they were more stringent than in Norway from day one.

Apart from the Atlantic crossing, the two of us have  been alone on the long distances, and that is a benefit now! Across the Pacific, from Panama to Marquesas we spent 26 days and the weird thing is that it didn’t seem like very long. So we hope that will be the case now also. French Polynesia has been in lock down since March 20, and we are more or less bound to be on board our «home». We are anchored within the coral reef outside the airport in Tahiti, at 10 meters with sandy bottom and crystal clear water and plenty of friend boats around us. We daily see turtles, sting rays and eagle rays around the boat and the sun shines from cloudless skies. There has been almost no wind for several weeks despite the fact that we are still in the cyclone season.

But we are in lock-down and there are many restrictions also in paradise: there is total prohibition on moving between the islands, there is also total prohibition on gathering people and swimming, surfing, kite, paddle, fishing or other «nautic sports». Curfew is between 20:00 and 05:00, and if you have important errands you are allowed to do this but alone. We can’t both go shopping. It is allowed to be outside to work out and walk the dog, but only one hour, alone and a maximum of 1 km away from your home.

It’s hot and humid, and the only thing we want is to use the ocean to swim and play in. After a week’s time, we were allowed to swim  in the water right around the boat, as if we were in our garden, but not swimming towards the reef. The police boat is around and reprimands you if you swim too far. The rule is designed to prevent gathering on the beaches, and we have to live by the same rules as the people on land although out here at anchor is probably completely virus-free.

Occasionally we need provisioning and it is allowed to go ashore and shop. It’s just that by doing so we are breaking the rule of running a boat (dinghy)… Only one from each boat is allowed to go ashore, and then you must have the ID and a paper issued by the authority where you must fill in where you are going and what to do.

We read on the news that there are severe penalties for breaking the rules, and they are quick to set examples. Several misdemeanor offenses (burglary, for example) have resulted in lightning-fast convictions for several years in prison. So we don’t  rock the boat and obey by the rules!

On some of the atolls in Tuamotos the cruisers are denied landfall and after crossing the  Pacific Ocean there are only a few places to check in to the country. The rule of prohibition on moving on also applies, so those who come must decide where they drop anchor since that is where they will have to stay. Therefore, many boats pass through Marquesas, the first archipelago you meet after crossing the Pacific, and sail straight to Tahiti. Here, the boats are placed in one of the two marinas and the crew is sent out of the country by first plane. What we hear is that planes will run every 10th day to take tourists out and bring in important supplies. Every country around us has closed the borders, so there is nowhere else to sail.

So what do we do these long days at anchor? We have VHF networks every morning at 9 am – Hotel California Net (you can check out but you can never leave) – where we share big and small events, update each other on weather and news (not everyone has internet), tell jokes and recommend movies and books and agree who should drive to land with rubbish. Fortunately, we have a watermaker on board and a solar panel that supplies power to the lithium batteries, but not well enough. Every third day we have to run the engine and recharge batteries and run watermaker. Besides, everyone who has a boat knows that there are 1000 small and large projects that can be done, and we try every day to shorten that list.

We bake bread and coconut biscuits, cook and wash and clean, swim around the boat, watch movies and read endless amount of books. All of us are hoping this will end soon, but rumors say that French Polynesia sets a new 15 days of lock-down and curfew for each new case, and today, April 8, they extended lockdown and curfew and closed alcohol sales to April 29. As of today they have 51 infected in this country.

We try not to complain – we are in paradise but the days are starting to get a little long for everyone. This year’s plan, after one year in French Polynesia, was to sail to Tonga and New Zealand in July. It looks a little dark at the moment, and if we can not move further west this year, we will have another season here. Not the worst that could happen, but we miss family and friends in Norway, and it feels very strange not to be able to go home when we want to.

(Thanks to Google..😎)