15 nautiske mil nord for Tahiti ligger øyen Moorea. Som mange av de andre øyene ble Mo’orea først bosatt av polynesere som kom i kanoer fra øyene vest for Mo’orea for ca 1000 år siden. De første europeerne som ankom øya var engelskmennene Samuel Wallis og James Cook. Kaptein James Cook gjorde landfall på Tahiti i 1763, og i Oponuha-bukta på Moorea rett etterpå. Denne er senere døpt om til Cook’s Bay til hans ære.
Turen til nordsiden, der de fineste ankerplassen skal være, tar 3-4 timer, og det var dit vi dro. For en god måned siden var vi også her og lå i Cooks Bay, så denne gangen ville vi besøke neste bukt, Oponuah. Det er flere muligheter for ankring innenfor korallrevet, og da vi kom dit så vi at våre venner på Bella Marina også var her, så vi ankret på samme ankerplass som de.
En ettermiddag dro vi flere båte på tur med jollene ut til en avsidesliggende motu (øy). Disse motuene er private og brukes av turistbåtene til å servere lunsj etter besøk i Stingray Cit. Men de er forlatt om kveldene og vi tok oss litt til rette….
Ankerplassen var flott med fantastisk klart vann rett ved siden av noen nedsunkne Tikier.
En tiki er en stor eller liten tre- eller steinskulptur i menneskelig form, ofte med utskjæringer som minner om helleristninger og finnes i de fleste polynesiske kulturer. De tjener ofte til å markere grensene for hellige eller betydningsfulle steder. Den gangen Europeerne gjorde sitt inntog og all hedenskap skulle fjernes, ble masse Tikier fjernet og mange dumpet på havet. De som ligger her er visstnok laget av en kunstner som en hyllest til kulturen og uretten som ble gjort mot folket.


En annen attraksjonen her er når småbåtene med turister drar ut til Sting Ray City og mater fiskene.

Disse flotte dyrene lar seg villig mate og spiser sardiner rett fra hendene på de lokale. Så vi sto med vann til livet mens Sting Rays spiste, og vi kunne ta på og klappe disse mektige dyrene. Det var flere ganger vi hadde de»klatrende» på kroppen og vi ble fortalt at denne matingen av Sting Rays har de holdt på med i generasjoner.



Sammen med Sting Rays var det også en mengde småfisk og haier. Det var 1 til 1,5 meter «black tip sharks», og de regnes som ufarlige. MEN det er hai og de svømte mellom beina på oss….


Etter noen dager her flyttet vi oss til en ny ankerplass utenfor en flott strand, og traff masse kjente; Vega, Ubi, Mjolnir, Malisa og igjen Bella Marina. Her fikk vi den gode ideen til å ha Pot Luck på stranden, og Bella Marina og vi padlet rundt og inviterte alle båtene. Ved solnedgang kom det masse folk inn til stranden, voksne og barn, og mange hadde med seg små matretter til å dele. Dette er uhøytidlige og veldig sosiale sammenkomster, og en god anledning til å bli kjent med nye seilere.



vi fikk også tid til et dykk på korallrevet. Fantastiske farger men lite fisk.



Watermakeren vår hadde et ødelagt feste, og denne delen hadde vi bestilt fra Trinidad for levering på Taina marina. Vi fikk beskjed om at den var kommet, og bestemte oss for en «svipptur» til byen – uten å sjekke vær og føreforhold godt nok. Kort fortalt så møtte vi 35 knops motvind og 3-4 meters bølger rett utenfor Moorea, og hadde fire timers slitsom og søkkvåt tur før vi kom innenfor revet på Tahiti. Hovmod står for fall er det noe som heter……
Vel, vi fikk delene, skrapt salt av båten, vasket klær og handlet før vi igjen satte seil mot Moorea. Å være inne i byen på Tahiti er det ingen av oss som orker veldig lenge. Men vi ville videre og besøke en av øyene vi ikke hadde vært på, Huahine, så det ble kun ett kort stopp på Moorea denne gangen.
Takk for nok et flott reisebrev. De gir definitivt tanker om hvor man bør sette kursen en gang i fremtiden. Kan man leie båt der nede? Fortsatt god seilas. Mvh Håkon & Gabriela
LikerLiker
Fantastisk 😁og nå gleder vi oss veldig til å få oppleve dette sammen med dere 🥰🥳 nydelige farger 🤩SEE you soon 😘
LikerLiker