Vi ble liggende på anker utenfor Taina Marina noen dager etter at Katrine reiste, men så fikk vi lyst til å flytte på oss og utforske Tahiti. Så vi heiste anker og seilte sørover på vestsiden av øyen, etter råd fra andre seilere. Veldig mye av det vi gjør eller hvor vi drar er basert på gode råd og forslag fra andre seilere. Spesielt de som har vært i området i flere sesonger er gode til å dele sin kunnskap og vi suger til oss all informasjon som svamper.
Så vi heiste seil og satte kursen sørover for å utforske nye ankerplasser. Greit med alt som er gjort og vi ser alltid etter lune plasser å legge os når vinden tar seg opp. For det gjør den alltid! Det er et værfenomen her som kalles ,mama’aru, og det er kraftig sørøstlig vind som kommer med jevne mellomrom, gjerne i 6-ukers syklus, og det er alltid mye vind. Så da er det greit å ha funnet en god plass med godt hold for ankeret sånn at det er bare å ligge og vente på at været snur igjen.
Vi seilte nedover langs kysten, som på hele denne siden er omkranset av korallrev. Innimellom er det åpninger som vi kan gå gjennom og inn i smult farvann, men denne dagen var dønningene utenfor på 3-4 meter og vi turde ikke gå gjennom noen av passene. Faren for å bli tatt av en bølge og løftet opp på revkanten er alltid til stede, så vi kjører alltid «safety first».
Tahiti er egentlig to øyer som ligger helt oppi hverandre, og der de to øyene møtes er det en stor åpning i revet, og her kan båter gå inn i all slags vær. Så vi satte kursen dit og entret Port Phanteon på ettermiddagen. For en plass! Naturen var vakker, det minnet litt om hjemme og innerst i bukten var en veldig skjermet ankerplass. Vi har senere fått høre at det er den beste «hurricane hole» i hele Fransk Polynesia. Greit å vite 😄. Vannet var brunt og grumsete og det var øde på land i alle kanter, men masse båter og skikkelig gjørme i bunnen så ankeret gravde seg godt fast. Vi ble noen dager, utforsket landsiden der det var både en liten marina, en stor Carrefour matbutikk og en liten by. En veldig trivelig liten plass syntes vi, og vi kommer garantert tilbake.
Vel tilbake i Papeete gikk vi inn i marinaen-mange av våre venner og kjente hadde kommet ned fra Tuamotos mens vi var på tur, og det ble mange artige møter. I marinaen lå Vega, Mito, Malisa, Nadine og Elise, så ikke et kjedelig øyeblikk. Norske båter er det mange av i Stillehavet i pr, vi har møtt eller hørt om over 25 båter her, og andre lands seilere lurer på om det er noen igjen hjemme.
Det begynte å skorte på proviant lagrene i båten, både mat og drikke, så vi leide bil et par dager og fikk handlet slikkelig.
Vanligvis må all handling bæres ca 20 minutter fra butikken til dingi-docken, og da begrenser handlingen seg selv. Men nå fylte vi opp skikkelig og hadde enda tid til å kjøre en runde rundt Tahiti.
De viktigste tingene….
Det ble en speed-dating med øyen, men da vet vi hvor vi vil tilbake neste gang vi har bil.
Noen dager i marina er nok for oss, så vi heiste seil og var klar for nye eventyr 👍⛵️⚓️
Jorden rundt med 2K 