Jorden rundt med 2K

I fire uker har vi seilt rundt i det fantastiske øyriket San Blas, øst i Panama. Det er 360 små og store øyer som ligger som perler i havet, omkranset av korallrev, så det er stille og lunt bak mange av øyene selv om det blåser og er høye bølger ute.

Vannet er krystallklart, korallene levende og det yrer av fisk og andre sjødyr når vi går i vannet med snorkel og maske. Det er forbudt å dykke her, så det blir å ligge i overflaten og se.

 

49 av øyene er bebodd av innfødte Kuna Indianere, et stolt folk på ca 300.000. Rundt 50.000 av de bor på øyene og de kaller området sitt Kuna Yala. Resten av Kuna folket har valgt et mer moderne liv på land. Området er klassifisert som Naturvernområde, og det er Kunaene som bestemmer over området og som setter reglene her. Hver øy har sin leder – Sahila, og de eldste Sahilaene utgjør “Congresio”, som tar alle viktige avgjørelser for folket. Folkeslaget er små, de er det korteste folket som ikke er klassifisert som pygmeer, så vi føler oss store når vi går rundt på land.

Det er eget flagg for Kuna Yala, faktisk to flagg.

 

Det ene ser ut som et omvendt hake-kors og er et revolusjonsflagg som ikke brukes mye lenger, og så har de det nye som de forventer at vi flyr under Panama-flagget. Merk at Kunaene hadde hake-korset lenge før Hitler var født.

Kunaene har ikke lov til å gifte seg med noen utenfor sitt eget folk. Inntil for noen få år siden kunne de heller ikke gifte seg utenfor sin egen, lille stamme. Resultatet ble etterhvert at det fødtes en del albino barn pga mye inngifte, så den regelen måtte oppheves. Når de gifter seg flytter mannen inn til kvinnen og hennes familie, og det er eldste kvinne som er overhode i familiene.

De som bor på øyene lever et enkelt og noe vi vil kalle primitivt liv. De bor i stråhytter, lager mat på åpen flamme, fisker fra uthulte tømmerstokker – uluer, og lever av det naturen gir.

 

 

De finner mat i havet, fisk, konkylier (det bor store snegler inne i de…conch), blekksprut, en og annen skilpadde og hummer og krabbe. På øyene og i skogen på land vokser det frukt (ananas🍍, bananer🍌, mango, papaya, avokado🥑, lime🍋, lichi og mye mer), og det er mengder med kokosnøtter på øyene. Kokosnøtt er en viktig del av kostholdet, og de selger de på land og til omreisende båtfolk som oss. Men vi må ikke finne på å plukke selv! Hver eneste palme har en eier, og det anses som tyveri å plukke selv. Men spør vi om å få kjøpe springer de avgårde og plukker med en gang – til 4-5 kroner.

Vi har som sagt vært her noen uker, og vi er ydmyke overfor dette stolte folket. De holder fast på sine tradisjoner og levesett, bruker dagene på å få tak i mat og vann til familien og er alltid smilende og blide. Kan de selge noe til oss er de happy, sier vi neitakk er de like blide og kommer igjen neste dag. Hvis vi gir de noe, tau eller wire, klær, mat, batterier eller annet de trenger er de takknemlige.

Hvor lenge de klare å holde på tradisjonene skal bli spennende å se. Pr i dag er det Congresio som bestemmer, og de vil ikke ha hverken hoteller eller stor charterturisme inn i området. Vi som kommer med egne båter og ankrer opp i matfatet deres tolereres, fordi vi gir de inntekter, men også vi har enkle regler å følge. Ikke dykke, kite eller surfe, vi kan gå på land på øyene (noen krever 2-3USD) men er øyene bebodd skal vi dra derfra ved solnedgang.

Her er et Glimt fra de lokale butikkene i de to byene vi besøkte

Det lokale håndverket, utført av både kvinner og menn, heter Molas. Det er tøystykker sydd sammen med flotte tradisjonsrike mønster, alt sydd for hånd og hver av de er små kunstverk. De ble opprinnelig laget som bærestykker på kvinnenes bluser, men selges nå også til turister.

Vi har kjøpt vår del…..😜.

 

Hva gjør vi så alle dagene? Vi bader og snorkler, vi forflytter oss mellom øyene, vi pusser rust og polerer båt og så har vi mye sosialt.

Det er et par hundre båter i området, og alle er interessert i sosialisering på en eller annen måte. Vi har truffet tre Canadiske båter og de siste ukene har det gått på omgang hvilken båt vi har vært i om ettermiddagen. Da spiser vi litt snacks og så spiller vi Mexican Train, et Domino-spill. Kjempeartig!! Vi begynner ved 17-tiden for å avslutte før kl 20:00, men det må innrømmes at det noen dager blir litt senere….

Nyinkjøpt harpun i Colon har også blitt brukt! En dag alle var på snorkletur på ett av korallrevene skjøyt Kjell en Barracuda på 3,4 kg – en liten rugg av en fisk. Vi fikk den hjem og satt igjen med to store fileter, alt for mye for oss to. Så den kvelden var vi 8 stykker på grillet fisk ombord i 2K. Det artige er at da har vi hus og fisk, noen kommer med salat, noen med ris og jammen stilte ikke den ene båten med sjokoladekake!! Et festmåltid🥇

 

Der det er hjerterom er det husrom – 8 mann til bords i 2K

Noen morgener møtes vi jentene til trim på stranden, som regel en spasertur og så Yoga før så drar på daglig snorkletur og kanskje gåturer på øyene. Noen dager er søppeldag, da møtes vi og brenner alt brennbart søppel på stranden. Det er helt vanlig og vi finner steder der Kunaene allerede har hatt sine bål der de brenner døde palmeblader. Og ja, vi brenner det aller meste; papir og plastikk går i flammene. Glass og metall (øl- og brusbokser) tas med til byen og det samme gjør vi med innpakning som inneholder sølvpapir. Alt matavfall går på havet. Dere vil sikkert reagere negativt på brenningen, men det er den beste måten å bli kvitt søppel på her på øyene og med gode flammer blir alt borte til slutt. Gir vi det til Kunaene havner det med stor sannsynlighet på havet, og det er vannvittig mye søppel allerede på den siden av øyene der havet står inn. Det er ikke deres søppel sier de, så de lar det bare ligge…😳

Vi forlater dette paradiset med tungt hjerte i månedsskiftet mars/april. Vi har fått mange nye, gode venner og det er med tungt hjerte vi sier farvel til Canadiske S/V Magique, S/V Rodignard og S/V Jorianne, men bare for å åpne et nytt kapittel i reiseboken.

7 april skal vi gå Panamakanalen, og før det har vi masse å ordne. Fra Las Perlas, øyene utenfor Panama City og til Marqueseøyene i Stillehavet er det ca 4000 nautiske mil, og vi regner mellom 25 og 30 dager på turen. Provianteringen blir stor 🛒🛒, for vi skal også ha ombord mye mat og drikke for å ha senere. Det er langt mellom butikkene i Fransk Polynesia. Båten skal sjekkes på alle bauger og kanter, det skal skiftes olje på gir og motor, riggen skal gås over og vi har litt reparasjoner på bomtrekk og et seil. Etter nesten fire uker ute på øyene med kun det ferskvannet vi produserer selv, er det også en del klesvask å ta tak i pluss at skuta er oversprøytet med saltvann, så de neste dagene skal nok gå fort.