Panama er verdensberømt for sin 48 kilometer lange kanal som forbinder Stillehavet med Atlanterhavet. Hvert år besøker over en million mennesker kanalen og er i stand til å oppleve denne tekniske mirakelen på jobb. Panama er veldig stolt over å ha denne flotte etableringen som opererer 365 dager i året, slik at verdens last kan sendes effektivt og sikkert til nye destinasjoner.
I tillegg til verdens last er det også noen tusen små lystbåter som tar turen mellom de to store havene – og 7 april var det 2K sin tur.
Vi hadde bestilt plass for en måned siden og var de siste fem dagene på plass i Shelter Bay marina for å gjøre de siste forberedelsene.
Først gjorde vi oss av med 1500 USD – betaling for slusene og leide fendere og fire lange solude tauer. Så måtte vi skaffe tre «line handlere», det vil si at vi skulle være fem personer ombord for å kunne gå kanalen. En skipper og fire personer for å håntere liner på båtens fire hjørner mens vi går opp eller ned i slusene.
De tre første slusene tar oss opp 85 fot – ca 30 meter og inn på Gatun sjøen som er en kunstig sjø som forbinder de to sluse systemene. Da vi kom hit var det bekmørkt og vi skulle tilbringe natten her ved en bøye.
Tilsammen var vi 6 småbåter som gikk gjennom denne dagen, fra ulike kanter av verden. Gjennom slusene ble vi bundet sammen tre og tre båter og i hver båt var det en Pilot som hadde styr på at vi gjorde alt rett.
Kanalen har stor betydning for Panamas økonomi, siden kanalselskapet har kontinuerlig drift, 24 timer i døgnet, hele året rundt. Om lag 9 000 mennesker arbeider direkte for kanalselskapet med ulike oppgaver knyttet til drift og vedlikehold. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinn, og ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal.
Vi hadde med oss tre unge bagpackere som line handlere – Anna fra Ukraina, Lisa fra Tyskland og Angely fra Frankrike. Skjønne og flinke jenter som fikk mat, losji og 70 USD hver for dagene ombord.
De første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å konstruere en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.
Dag 2 kjørte vi det meste av dagen for motor over Gatun sjøen og inn i kanalen imponerende byggverk med historisk sus!!
På ettermiddagen var det tid for de tre siste slusene og nå skulle vi ned de samme 85 fot og ned til havnivå. Et lite uhell i nest siste sluse kunne ha blitt voldsomt! De mistet bakre line på land på motsatt side av flåten, og med vind bakfra på 20 knop ble hele flåten – med oss flrst blåst sidelengs mot betongkanten. Men skipper Kjell og den australske skipperen på båten i midten ga full gass og med cm margin klarte de å holde oss fra kanten mens det ble festet ny line. I overkant spennende….
For å få linene opp til kanten av slusen – som var 10 meter på de første slusene, så kaster kanalmannskapet en såkalt monkeyfist ned til oss. Det er en tett, tung knute som det henger et rynt tau i (som de har på land). Vi knytter våre tunge tauer i dette og så drar de det inn. Men det hender de treffer solcellene så de måtte vi pakke inn.😆
Jorden rundt med 2K 