Seilturen fra Cuba til Jamaica tok 2,5 døgn og var en blandet opplevelse. Vi hadde mye vind og lite vind, mye bølger og lite bølger men stort sett «var alle tre enige om at vi hadde hatt en fin tur» ⛵️👍
Jamaica er en øystat i Det karibiske hav 275 nautiske sør for Cayo Largo på Cuba hvor vi startet. Christopher Colombus gikk i land her, som på så mange andre karibiske øyer, in1494 og la øya under Spansk herredømme. Mange av de innfødte døde av nye sykdommer og ble erstattet av Afrikanske slaver. Fra 1665 til 1962 var Jamaica en britisk koloni, og de er i dag en del av «The Commonweath» og har Queen Elisabeth som sin regjerende monark. Da britene overtok makten ble etterhvert øya en ledende sukkereksportør der afrikanske slaver utgjorde arbeiderene. Slavene ble frigitt i 1838 og erstattet av kinesiske og indiske arbeidere som jobbet for luselønn på sukkerplantasjene. Jamaica tilhører øygruppen De store Antiller og har 2,9 millioner innbyggere. Hovedstaden er Kingston og valutaen er Jamaican Dollar. Kursen er lav, og når vi den ene dagen shoppet for 74500 $, var det greit å kunne dele på ca 15…
Vi kom til Montego Bay med morgensolen, og ankret opp utenfor Montego Bay Yatch Club. De var ikke plass til oss i marinaen på grunn av en regatta fra USA, så vi la oss på anker ute i bukten og tok dinghien til land for å sjekke inn. Vi fikk ikke forlate marinaområdet før myndighetene hadde kommet og gjort papirarbeidet, så vi bestilte lunsj. Mens vi satt der ringte Kjell H., vår nye gast som skulle komme fra Norge, og sa han var i Montego Bay!! Så et kvarter etterpå satt han ved samme bord, snakk om timing!
I Montego Bay var det tid for å få tak i penger, sim-kort til telefonene og ny forsyning av proviant. Vi praiet en lokal taxi som kjørte oss rundt i byen og vi fikk alt vi ønsket. Det var deilig å komme til et stort supermarket med alt hva hjertet kunne begjære etter noen uker i Cuba med tomme butikkhyller. 😄
Vi kom oss også til det lokale «Arts and Craft» markedet og ble prakket på både rastafletter og turistvarer 🤑 – det er en del av opplevelsen.
Før vi reiste til Jamaica leste vi alt vi kom over om landet. Det er kjent for et land med mye kriminalitet så vi var i utgangspunktet litt skeptiske til å ankre opp i fine, øde bukter. Det hadde vi lest på flere offentlige web-sider at ikke var å anbefale. Vi kunne fort bli sett på som enkle bytter for de fattige fiskerne som bor på sånne steder. Så vi holdt oss på de store stedene der det var coust-guard, og følte oss helt trygge.
Vi var i land i alle buktene og havnene, gikk der de lokale bodde og handlet på grønnsaksmarkedet og de lokale butikkene og drakk øl fra de lokale strandbarene (som egentlig bare er en kjøleboks med kalde øl….). Ikke en eneste gang var vi utrygge, snarer tvert i mot.
Vi ble møtt med smil og vennlige ord, selv om vi også følte at for mange var det om å gjøre å lure oss for litt penger. Men det er også en del av opplevelsen, og når vi er så dumme at vi lar oss lure så kan vi ha det så godt.. det er uansett aldri snakk om mye penger. At Kaia ble frastjålet/fralurt de dyre TAG Heuer solbrillene på Arts-and-craft marked var derimot ikke hyggelig!😳
På turen østover langs nordsiden av Jamaica, rundt østsiden og inn til Kingston var vi innom Discovery Bay, Ochos Ricos Bay, Port Antonio, Port Morant og til slutt Kingston.
Vi hadde mye flott seiling og en og annen squall (kort uværsfront). Den heftigste ga oss 50 knop vind bakfra, og da var det litt travelt om bord.
Med krystallblått, godt og varmt hav ble det mange timer bading og snorkling og mye vandring på land for å utforske stedene der vi lå for aker. Obligatoriske sundowners – en drink når solen går i havet, hadde vi hver dag og mye god mat og masse moro.
Bob Marley, den store reggea kongen er fra Jamaica og er et stort ikon for folket her. Det ble spilt reggae musikk over alt og vi lærte etterhvert at «rasta» er en ideologi som gjenspeiler seg i år og klær. Selvfølgelig var vi på Bob Marley museet…..
Vi var i marinaen i Port Morant på bursdagen til Bob Marley, 6 februar, og ville gjerne ha med oss en konsert hvis det var mulig. De flotte damene på marina-kontoret fant en plass som hadde konsert 20 minutter med taxi fra der vi var, og vi ruslet til byen og fant en taxi da kvelden falt på. Og for et sted vi kom til! Og for en musikk! Det var et resort-område inne i jungelen, men et veldig alternativt resort. Her var naturmaterialer, dype sofaer og puter og garantert yoga og meditasjon hver dag. En liten lokal gruppe hyllet Marley med å spille hans musikk, og det gjorde de med glans. Fantastisk musikk – skåret i gleden var at vi kom litt sent og fikk bare med oss slutten.
Port Morant var en øde og stille plass. Så langt vi kunne se var det kun Coust guard der. Men da vi gikk en tur på land kom vi til en liten landsby – og siden vi var varme og tørste tok vi en øl i den lokale puben (som også var kiosk..), Her fikk vi låne Domino-spill og ble guidet gjennom regler og taktikk av de lokale. En artig ettermiddag.
I Kingston var eventyret slutt for Rannveig. Hun har vært ombord i 40 flotte dager, men pliktene kaller så det var bare å pakke bagen og begi seg nordover.
Vi tre andre – 3K – tok en sightseeing tur rundt i området, drakk en av verdens dyreste kaffier – Blue Mountain kaffe – fikk handlet litt mere mat og fylt diesel og vann til overfarten til Panama, og midt på dagen den 13. februar satt vi seil og bega oss ut på tur sørover. 550 nautiske mil i havet og god værmelding.
Jorden rundt med 2K 