En fin morgen løste vi fortøyningene i Hemingway Marina og bega oss ut på havet. Første etappe var ikke lang og vi regnet med å nå Bahia Honda i god tid før solnedgang.
Vel ute i Golfstrømmen ble vi oppmerksom på en masse små, flytende plastpose-lignende ting – det var Portugees Man of War, en veldig giftig brennmanet som finnes over alt i Karibien. Vi har ikke sett mange av de før, men her, i den varme og sterke Golfstrømmen koste de seg og seilte omkring. Det sies at blir du kraftig angrepet kan det medføre tap av liv, så vi holder veldig god utkikk etter disse når vi bader.
Vi ankret opp i en lun, fin lagune i Bahia Honda, mellom mangrove-trærne og fikk en usedvanlig fin sol-nedgang som gave. Utrolig fint å ligge på anker, helt alene, vindstille og nyte naturens fargespill.
Neste dag skulle vi litt lenger, 60 mil var dagens etappe på vei sørover på vestkysten. En laaang etappe uten de helt store øyeblikkene, bortsett fra at vi fikk kjøpe laguster….men fin vind og god temperatur.
Dagen etter koste vi oss på ankerplassen, badet og snorklet og hadde noen late timer. Men vi måtte videre, og denne dagen skulle vi seile innenfor korallrevet på veldig grunt vann.
Dagen gikk uten store utfordringer, det var spennende å seile på grunt, krystallklart vann, noen ganger ikke mer enn 2,5 meter.
Vi fisker og vi fisker – og får masse. Red snapper, Mahi Mahi og Barracuda
Vi ankret denne natten opp bak en øy og gikk tidlig i seng. Det var mye vær i vente og det ante oss at turen neste dag ville bli litt tøffere…..
Ved femtiden om morgenen var vi oppe alle sammen. Båten rullet så kraftig i bølgene og vinden ulte rundt oss så det var ikke mulig å sove. Så halv seks, i stummende mørke heiste vi anker og bega oss nedover det siste stykket inn mot Canal de Los Barcos – Båtenes Kanal, som er regnet som en sikker ankerplassen i mye vind.
Turen ble mer enn slitsom, motvind i 35 knop og bølger opptil to meter, også rett i mot og alt på grunt vann så vi måte navigere med stor varsomhet mellom korallrevene. Men alt har en ende og etter 8 timer tok vi ned seilene og putret inn i en smal, mangrovekanal der det ikke var et bølgeskvulp. Såååå deilig!! Vi sov godt den natten…..
Vi ble i kanalen mens vi ventet på været. Det var ikke noe sted å gå på land, kun mangroveskog over alt, og selv om vannet var stille så blåste det veldig så noen dinghi tur var ikke aktuelt. Så vi leste, sov litt, laget mat og lot dagen gå stille og rolig. På ettermiddagen la vi igjen avgårde, denne gangen var planen å runde sørvest-punktet Cabo de San Antonio og komme oss videre langs sydsiden av Cuba. Vi rundet i fin vind og satte kurs østover. Natten kom og med den enda mere vind. Til slutt hadde vi 35-40 knop motvind og bølger, og så lite seilføring vi kunne ha. Det slo og bråkte og nordavinden var kald….. Ved 23-tiden orket vi ikke mer. Vi snur!! Medvindseilas i denne vinden er mye bedre. Vi bestemte oss for å gå inn til Maria la Gorda, en bukt vi hadde passert noen timer tidligere. Den var ikke kjent som noen god havn i nordlige vinder, men alt måtte være bedre enn den seilingen vi holdt på med nå.
Klokken 0230 fant vi en bøye som dykkerbåtene bruker utenfor hotell-resorten, og fortøyde i den. Mens vi kavet med bøye og tau i mørket bemerket vi at vannet så utrolig klart ut. Våte, slitne og trøtte tumlet vi i seng, for å våkne til et lite paradis noen timer senere. Krystallklart vann, hvite strender og en besøks-bøye helt inne ved land der vi kunne fortøye. Selv om det blåste masse lå vi stille og rolig inne ved land – her blir vi noen dager!!
Vi badet og snorklet i 26 graders fantastisk vann, og fant raskt ut at dette var ett av Cubas dykkerparadiser. Siden Kaia dykker, så ville hun prøve seg sammen med dykkersenteret, og utfordret Rannveig og Kjell til å ta et prøvedykk med instruktør for å bli med ned. Dersom du ikke har dykkersertifikat kan du bli med ned på inntil 10 meter sammen med instruktør, men først må du ha et prøvedykk. Så sånn ble det. Vi tok alle tre ett prøvedykk sammen med en instruktør (Kaia var litt «rusten» og trengte litt oppvarming), og det var Rannveigs første tur under vann med luft. Hun liker egentlig ikke å få vann i ansiktet sier hun selv, så å bli med ned på 4-5 meter var godt gjort.
Det ble tre dykk før vi ga oss den dagen. Kaia hadde sitt første dykk ned i grotter på 25 meter, og Rannveig og Kjell ble tatt med ned i en passasje i fjellet på 18 meters dyp. Vi dykket alle ved en klippevegg som gikk 2000 meter rett ned, og det krydde av fisker. Dykk nr tre var i et grunt område (10 m) som de kalte akvariet, og det var utrolig fargerikt og vakkert.
Bildet av korallene er stjålet på nettet – men det var sånn. kameraet vårt tok kvelden
En uforglemmelig dag!!
Men alt har en ende, vi måtte videre og været var endelig på vår side. Så vi takket farvel til paradiset og bega oss atter en gang på vei østover. Denne gangen var alt flott og et godt døgn senere kom vi inn til marinaen i Cayo Largo. Etter 8 dager på anker og et par kraftige seildager er det godt å ligge ved brygge og få vasket båten fri for salt.
Cayo Largo er en øy på sydsiden av Cuba, og nesten hele øyen er gjort om til en turist resort. Vi tok en buss over til hotell-delen og ble nesten målløse over at det fantes den slags luksus på Cuba. Og for noen strender!!
På Cayo Largo traff vi også flere andre seilere. Turen langs Cuba har vært ensom i så måte, men vi lærte nå at de fleste går lenger inne, bak korallrevet, og der kan ikke vi seile for vi stikker for dypt. Det er alltid gildt å treffe seilere, og jammen traff vi også en gammel bekjent som vi lå i marina sammen med i Guatemala. Verden er ikke sååå stor.
Vi fant et skilpadde-klekkeri rett ved. De samler inn eggene som blir lagt på badestranden mellom mai og september, og så klekker de skilpadde-babyene i trygge omgivelser, lar de vokse i to år og så settes de ut igjen på samme sted
Etter noen dager var det tid for å reise mot Jamaica, og vi gikk for å sjekke ut. Port officer, som driver marinaen, anbefalte oss på det sterkeste å ikke forlate marinaen før neste ettermiddag, og vi er jo opplært til å «lytte på erfarne fjellfolk» 😜. Så vi ble, og i løpet av dagen og kvelden ble marinaen helt fylt opp av charterbåter som var sendt inn i trygghet. Og jaggu ble det vind!! Det blåste og ulte, opptil 50 knop i kastene inne i marinaen, så det var ikke fritt for at vi var glade for at vi hadde hørt på the locals. Det var ikke noe i værmeldingen som tilsa dette været, men de lokale visste det ville bli ille. Marinaen ble stengt så da vi ville sjekke ut neste formiddag fikk vi ikke dra…..Etter litt om og men og en skriftlig erklæring fra kaptein Kjell som erklærte at vi tok alt ansvar selv, fikk vi utpå ettermiddagen kaste fortøyningene og begi oss sydover i retning Jamaica.
Kortreist mat. Fra fisken kom ombord til lunsjen var servert er det under en time
Jorden rundt med 2K 