Jorden rundt med 2K

Etter å ha vasket oss inn i båten igjen, hatt henne på land for understellsbehandling og polering og fått plass i ny marina, denne gangen Catamara Marina, var det på tide med en liten ferie.

Vi har nå vært mange uker i et land med utrolig spennende kultur og historie, og det var på tide å reise opp til Maya Naturpark og se på utgravingene av ruinen etter Maya folket.

Den naturlige måten å reise på her i landet er med buss – og det finnes ulike varianter. Når vi flytter oss til nabo-byene kjører vi med lokalbussen, som egentlig er en liten 12-14 seters Van som er gammel og skranglete og som de lett kan fylle 25-30 mann inn i. Disse er ikke laget for oss – vi er mye høyere enn folket i Guatemala, så er vi heldige å får et sete sliter Kjell med at det ikke er plass til knærne. Vi regner med at de får lønn etter hvor mange pasasjerer de klarer å frakte på en dag, og enkelte av sjåførene kjører som om de har fanden i helene. Vi har vært småredde (Les Kaia kjemperedd) mange ganger.

Så er det langdistanse-bussene med Air-condition og faste seter. De er helt OK og sjåførene kjører ikke som villmenn, men fra Rioen går disse bussene til Guatemala City og videre til Antigua.

Så har vi diverse selskaper som arrangere turer i små minibusser med skikkelig sjåfør og faste plasser. Vi har ikke reist med noen av de enda, men blir det en gang en tur til er det de vi reiser med.

For vi valgte å gjøre som locals – ta rutebussen – chicken-bus. Det kunne jo ikke være sååååå ille…..  Vi kom sist om bord i bussen i Rio Dulce, og alle 40 setene var opptatt pluss at det var fullt opp i midtgangen. Vi ble presset sammen helt foran, og selv om det var mer plass bakover var det ikke mulig å få noen til å flytte lenger bak. Så vi sto som sild i tønne og tenkte at det må jo gå noen av etter hvert. Men nei da, det kom bare noen til på….

Det ble etter hvert et lite mareritt å stå her, varmt var det og trangt. Etter et par timer begynte folk å gå av, men ingen foran der hvor vi sto så noe sete fikk vi ikke. Det var mange barn og unge gutter som satt i setene, men det fantes ikke vilje til å la oss sitte – og det skal sies at den gravide jenta med et barn på armen heller ikke fikk noe sete. Det er rett og slett ikke i kulturen deres. Har de fått plass så har de plass, har ikke du så er det tough Luck.

Etter et par timer ble Delaina, vårt amerikanske reisefølge bilsyk, men fremdeles ikke noen som forbarmet seg. Tre timer etter avgang skulle de to eldre herrene ved siden av Kaia gå av, og det var helt tydelig at de som sto bak henne hadde tenkt å ta det setet. Men da var det nok. Litt googel translate senere ga hun veldig klart beskjed om at Senora var syk og dette setet skulle de to Gringaene ha!!  Basta!!  Og sånn ble det naturligvis…. Litt etterpå fikk også Mark og Kjell plass og alle fire falt i søvn og ble vekket da vi kom til Flores. Vi har senere fått høre at gringoer (det vil si utlendinger) skal stå til det er ledige seter, og alle som har vært her en stund rister på hodet over at vi har tatt lokalbussen. Vi kan vel konkludere med at det er en artig historie men vi gjør det ikke igjen.

Vi hadde ett døgn i Flores, en nydelig liten by anlagt på en øy midt i Lago Peten Iza. En fargerik by som helt tydelig baserte seg på turister som skulle besøke Tikal.

 

Tikal er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde område på det amerikanske kontinentet og ligger i en subtropisk regnskog nord i Guatemala.

Mayariket dominerte Mellom-Amerika i flere tusen år. De mest fremtredende byene var Tikal i Guatemala og Palenque i Mexico, og de ble styrt av konger med guddommelig status.

Mayafolket levde for det meste av landbruk der mais og bønner sto for grunnernæringen. Kulturen var preget av høy lesekyndighet og avansert matematikk og astronomi, men også av grusomme menneskeofringer.

I følge guiden vår i Tikal skal Maya-folket ha utviklet sin kultur og sitt område fra 600 år f.k og til ca 900 år e.k. Ordet maya sikter til mennesker fra en del av Mellom-Amerika som dekker deler av dagens Mexico, Guatemala, Belize og Honduras. Folket i dette området hadde felles språk og delvis også kultur, selv om hver mayastamme hadde sine egne tradisjoner.

Av dette enorme området er kun 15% utgravd, og det er ikke planer om å grave ut mer. Etter hvert som ruinene blir befridd fra jungelen klør, starter forvitringen og de gamle lime-steinene forsvinner. Det brukes mye ressurser på å bevare det som allerede er gravet frem, og derfor skal det aller meste få ligge som det er i dag.

Hotellet vi hadde bestilt i Tikal – det finnes kun noen få inne i nasjonalparken – het Jungle Lodge og skulle være ganske luksuriøst Guatemala standard. Og det var det!! Et idyllisk lite sted midt i jungelen med små bungalower til å bo i og et svømmebasseng med en terasse som strakte seg ut i jungelen. I trærne hoppet apekattene og det var uvante lyder over alt. Et fantastisk sted å bo!

 

Neste morgen klokken 04:30 i stummende mørke ble vi hentet av guiden for å gå inn i Maya-ruinene og se på soloppgangen. Bare det å vandre gjennom jungelen i mørket og høre på alle lydene var fantastisk, og da vi i grålysningen satt på toppen av et Maya-tempel og så skogen ligge i morgendis under oss ble alle som var der oppe stille. Vi satt og så natten vike for dagslyset, og hørte på jungelens lyder etter hvert som dyrene våknet. En utrolig opplevelse som går inn i minneboken som en av de flotteste.

Jungelen er full av dyr – det ble sagt rundt 1000 ulike typer, men vi så kun noen få. Apekatter og Pizote var det mye av i tillegg til masse ulike fugler, vi så en tarantella og hørte masse lyder rundt oss uten at vi så noe. Men skiltene inn i Naturreservatet sa sitt….jaguar, pizote, kalkun og et slange-skilt vi ikke fikk tatt bilde av.

 

 

 

Mayakulturen var en sivilisasjon som er kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, og er også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer

 

 

Forskerne er uenige om hvorfor imperiet falt sammen, men noen tenkelige forklaringer er indre stridigheter og opprør eller ytre omstendigheter som jordskjelv, klimaforandringer og tørke. Sammenbruddet kan også komme av at mayaindianernes landbruksmetoder utarmet jorden. Det er antagelig flere årsaker til at en så høytstående sivilisasjon gradvis forfalt.