Jorden rundt med 2K

Etter tre uker i Rio Dulce i hjertet av Guatemala, var det -endelig- (Kaia anm.) tid for å reise hjem til Norge. Ukene i elven haddee vi brukt til å se oss omkring og pakke ned og klargjøre båten. Her var veldig varmt, opptil 35 grader på dagen og sjelden under 27 om natten, og i tillegg var vi midt i regnsesongen så det bøttet ned hver natt og det var høy luftfuktighet. Derfor tømte vi alle skaper og skuffer; tekstiler ble pakket i vakuum-poser, all mat som var åpnet (mel, ris, sukker etc) ble gitt bort og resten forseglet i store plastbokser. Utendørs ble alle løse deler tatt inn; livliner, jolle, bimini, saccosekk, etc. Alle seil ble også tatt av og alle fall ble trukket inn, kveilet og bundet rundt nederste del av masten og pakket inn i et spesialsydd trekk for å beskytte mot solen, og i tillegg ble bommen tatt av. Det siste hovedsakelig fordi vi ville få laget en reserve-bolt av den som holder bommen på plass på masten. Vi har mye reservedeler ombord men den dimensjonen må spesial lages for ryker den så er vi «in deep shit».

Vel, vi ble til slutt ferdige selv om det var siesta på de varmeste timene

Vi reiste med buss i 6 timer til Guatemala City, var der noen dager og fløy så hjem via Fort Lauderdale og Oslo, og det var fantastisk godt å lande på Sola en torsdag ettermiddag og bli møtt av familie 😄. Det rareste var faktisk den første lyse natten. I Guatemala kom mørket klokken 18:30, så første kvelden i Nore satt vi og ventet på å kunne legge oss og kom ikke på før klokken var 22 at det var natt for lenge siden.

3 juli var vi hjemme på Sola igjen!! Og for en sommer vi kom hjem til 😄. Det var sol og varme og overgangen vi fryktet var ikke til stede. Faktisk nøyt vi å gå til sengs om kveldene og trekke over oss sommerdundynen for det var lenge siden vi hadde klart å ha noe over oss om nettene 😳.

Så begynte en hektisk sommer. Høydepunktene var å treffe familien, barn og barnebarn, søsken og foreldre og selvfølgelig å hilse på nyeste skudd på stammen – Kaias første barnebarn William.❤️

Sommeren hjemme gikk som en røyk. Vi var stadig på farten, til Arendal, Gjessøya, Oslo, Vågå, Galdhøpiggen (nei, kom ikke opp pga snøvær), Gøteborg, Danmark og innimellom mellomlandet vi på Sola. Vi traff masse gode venner, men selv om vi forsøkte iherdig var det mange vi aldri rakk innom. Tre måneder er ikke så mye viste det seg. Men vi storkoste oss, gikk turer på stranden, brant i peisen og så på TV, noe vi ikke hadde gjort på over ett år 😎.

Men så var plutselig dagen kommet da vi skulle «hjem» igjen….. Vi har hatt så mange hjem disse månedene; vi har hjemmet vårt i Rio Dulce, vi er hjemme på Sola, vi reiser hjem til Kaias familie i Arendal, vi dro til Gøteborg og var hjemme hos Agnethe og Alexander – vi er rett og slett hjemme der vi til en hver tid befinner oss. Den livsstilen vi har valgt nå, gjør at vi lever veldig i nuet, vi tilpasser oss til der vi til enhver tid befinner oss og aksepterer det som kommer i vår vei. Vi pleier å si at hjemme er der vi setter fra oss bagen……

Nå er vi på plass i Rioen igjen, og sliter litt med å bli akklimatisert. Det er ikke like intenst varmt men det er like vått.

Vi var naturligvis veldig spente på å komme «hjem» – på om 2K var overgrodd av mugg og hvordan det så ut inne. Vi ligger i en liten, familiedrevet marina der vi betaler $100 pr mnd for å ligge, og i tillegg betalte vi $40 for at de lokale hjelperene skulle åpne lukene i båten hver dag for å slippe inn luft, og gå inn hver fjortende dag og vaske veggene med eddikvann. Det siste for å forhindre muggdannelse. Vi var i kontakt med Mark og Sandy mens vi var hjemme, og de forsikret oss om at alt var i skjønneste orden.

 

Vi kom hjem til Rio Dulce klokken 21:30 og ble hentet av den lokale hjelperen som bor på marina-området med familien sin. Den eneste adkomsten til M&M marina er sjøveien, og på denne tiden av døgnet er det bekmørkt. Vi var veldig spente da vi gikk ombord, men det så veldig bra ut. Eller for å si det sånn: da dagslyset kom viste ting seg å være mye bedre enn fryktet men verre enn vi hadde trodd kvelden før.

Så, vi har brukt den første uken på å pakke ut, vaske inne, skrubbe ute, trekke ned fall, sette på seil og forsøke å komme i orden. Samtidig har vi truffet igjen gode venner som også har vært hjemme, og vi har startet på hverdagen her i elven. Kaia har spansk-undervisning en time hver dag med den lokale jenta som bor på marinaen med familien sin, og så mekker og fikset vi båt og får dagene til å gå.

 

Planen fremover er å få 2K på land, bytte sink og simmerringer i propellakslingen, gearolje, smøre på nytt bunnstoff og polert skutesidene. Og så, når tidevannet tillater, en gang rundt månedsskiftet oktober/november reiser vi ut herfra og begir oss oppover mot Key West og Florida. Der skal vi hente nye Lithium batterier og ny genoa. For øyeblikket har vi kun startbatteri og ett 160 Ah batteri til forbruk og et veldig utblåst forseil så vi sliter litt…

Det skal bli trist å forlate Rioen, for her er et veldig levende og inkluderende seil miljø. Det bor masse seilere her og venter ut hurricane season, og noen har også slått seg ned enten i båt eller i hus (landlubbers) på ubestemt tid. Vi hadde lett kunnet bli her ett år eller fler…😍 men det får bli en annen gang.