Jorden rundt med 2K

Morgenen kom og en liten time før høyeste høyvann heiste vi anker og satte kursen innover. Oddvar fra Vega hadde kommet ut i jollen for å være moralsk støtte, og vi hadde lagt en rute som på kartene så ut til å være det beste.

Ikke før hadde vi startet så kom det flere båter fra byen opp til oss og spurte om vi ville ha slep. Vi svarte vi ville forsøke selv først, og da de hørte hvor dype vi var smilte de bare og ristet på hodet – og holdt seg i nærheten…. Ganske riktig så sto vi snart bom fast i sanden, selv om vi hadde bånn gass på motoren. Da var det bare å kaste inn håndkleet, gi spinnakerfallet (som er festet i toppen av masten) til båten som var på vent og be han dra båten ned sidelengs. Så mens han dro oss ned så vi lå på siden, kjørte Kjell motorene alt han turde og sakte men sikkert seig vi over sand-dynene. Men det var mye ulyder og knirk i båten så det var IKKE en behagelig opplevelse!!!

Det tok vel 15-20 minutter så var vi over og betalte 50 USD og en flaske rom til hjelperen vår.

Vega lå og ventet på oss og sammen begynte vi på turen oppover Rio Dulce. For en opplevelse!! Elven gikk rett inn i jungelen og veldig snart var vi omkranset av skog som hang over vannet. Vi møtte masse små båter på vei nedover eleven, sannsynligvis folk på vei til skole og jobb, og mange små kanoer som prøvde fiskelykken. Det var rett og slett en utrolig vakker tur og veldig spesiell.

 

Etter et par timer oppover elven kom vi frem til M&M marina der vi har leid plass for hele oppholdet, og etter å ha kalt de opp på kanal 68 på VHFen sto de parat på bryggen og hjalp oss å fortøye. Vega med vårt reisefølge de siste månedene skulle være i en annen marina, men ikke lenger vekk enn en liten dingi-tur.

Vi er veldig fornøyd med marinaen. Sandy og Mark som er de som driver stedet er hyggelig og hjelpsomme amerikanere, og så har de noen lokale medarbeidere. Marinaen er kun for å legge fra seg båten, det er ikke et sted du bor i båten, men vi fikk bo i litt over to uker mens vi klargjorde.

HISTORIE

Guatemala ligger inneklemt mellom Belize, Mexico og Honduras og har kystlinje både i Karibien og Stillehavet. Landet har hatt – som de fleste av landene her i Mellom-Amerika, en voldelig historie, og den siste borgerkrigen var slutt i 1996. Den innfødte befolkningen var Maya-indianere og det finnes en rekke godt bevarte steder etter denne kulturen. På 1500-tallet ble landet erobret av Spania frem til de erklærte seg som uavhengige i 1821. Etter det fulgte mange år med diktaturstyre, og de har også hatt en president med norske aner, Kjell Laugerud fra 1974 til 1978.  Etter fredstraktaten i 1966, der Norge hadde en medvirkende rolle, har det vært fredelig i landet med gjentatte demokratiske valg, og den sittende presidenten Otto Perez Molina ble innsatt som landets president i 2011 og det har blitt åpnere grenser og fredelig i landet. Til tross for det så så vi masse væpnede vakter i Guatemala City, så helt trygt er det nok ikke.

Det var mye som skulle ryddes, vaskes og pakkes bort, og det var så intenst varmt og fuktig at vi bare kunne jobbe fra 0600 til ca 1200,  og så var det bare å finne hengekøyen i skyggen og vente til klokken ble over 1700. I tidspunktet mellom der var det ikke mye som skjedde…..😄. Varmen og fuktigheten er det mest intense vi har vært ute for, og i tillegg så pøsregnet og lynte og tordnet det noe helt vanvittig hver eneste natt. Det var ikke tvil om at vi var kommet inn i regnskogen i regntiden !!!

M&M marina ligger ca 10 minutter med dingien fra byen Fronteras, en liten travel by som egentlig bare er en sterkt trafikkert hovedgate med butikker og restauranter. Det selges frukt og annen mat på gaten, og vi forsøkte oss på tortillas flere ganger. Veldig god og billig mat 👍.

Hver morgen unntatt søndag er det fast innslag på VHF kanal 69 blandt de «fastboende» i båtene. Her utveksles små og store begivenheter, dagens tilbud på lunsj i restaurantene, kjøp og salg og hva skjer i cruicers-miljøet, og så kan du spør om hjelp til hva det måtte være. Veldig artig å høre på, og gjennom denne kanalen ble vi kvitt våre 3 ubrukelige batterier. De tok kvelden i Belize så nå seiler vi kun med kun ett batteri på 160AHh pluss startbatteri (jada, vi skal kjøpe nye.. og nå blir det lithium når vi kommer til Florida ). Brukte batterier ble samlet inn og brukt til å lage strøm til LED-lamper som frivillige setter ut i skoler og andre hus i landsbyene i omegn. Kan ikke batteriene brukes så plukkes de fra hverandre og selges til inntekt for samme prosjekt. Det er en del ildsjeler her som bruker mye av sin tid på å hjelpe lokalbefolkningen.

Lokalbefolkningen er veldig trivelige, alltid et smil og en hilsen fra alle du passerer. Der har vi noe å lære hjemme i Norge.😎 Men noen stor rikdom er her ikke. Det virker som om de jobber lange dager med mager inntekt, og vi ser mye barn som springer rundt i byen hele dagene.

Det «dundret» store trailere gjennom den smale gaten, og da de passerte oss følte vi for å trekke til oss tærne så vi ikke skulle bli kjørt på. At dette går god skjønner ikke vi. En annen ting vi lærte var at når det kjørte trailere fullastet med kveg om bord måtte vi trekke godt inn for det kunne være at en av de løftet på halen og sprayet de som sto på siden…..

Kontrasten var enorm fra Fronteras og inn til Guatemala City, der vi bodde i utkanten av et business-område som kunne ha vært i en hvilken som helst storby i Europe. Hotellkjeder, butikker og restauranter var de samme som vi ser i alle store byer.

Etter gode to uker i Rio Dulce var det tid for å starte reisen hjem. Båten var pakket etter alle kunstens regler; nærmest ribbet utvendig for alt som var løst, alle fall trukket inn i masten og taukveilene pakket inn i canvas (solen er nådeløs), hele båten vasket innvendig med eddik for å forhindre mugg (det er helt vilt så fort ting begynner å mugne), alle tekstiler pakket i vakuum-poser også for å forhindre mugg, og alt av mat som kan bli ødelagt ble gitt bort.

De som eier marinaen tok USD 40,- ekstra pr mnd for å åpne luken i båten hver dag så det ble litt luftsirkulasjon pluss at de går inn en gang i uken og sjekker for mugg – og vasker hvis de ser noe. I tillegg betaler vi USD 100,- pr mnd for plassen, og dette er den billigste plassen i hele Rio Dulce. Vi er kjempefornøyd!!!

Bussen fra Rioen til Guatemala City gikk klokken 0330 og Mark var så hyggelig at han skysset oss inn. Flott buss med gode seter og air-condition så vi sov de gode fire timene turen tok. Så var det taxi til det lille guesthouset vi hadde funnet før vi gikk på jakt etter frokost.

Vi hadde tenkt vi skulle gjøre en masse de to dagene vi hadde her i Guatemala City, men lufta gikk litt ut av oss i tillegg til at det pøsregnet den ene dagen, så det var ikke så mye vi fikk gjort. Tror egentlig at vi bare ville videre og komme oss til Norge…..😜

Vi kom til Stavanger tirsdag 3. juli om kvelden, og hadde da reist Rio Dulce-Guatemala City-Fort Lauderdale-Oslo-Stavanger på ca 40 timer uten ett eneste uhell. Alt gikk på skinner, bagasjen kom, ingen småbarn som hylte hele turen og ingen forsinkelser. Utrolig bra!!

Det var godt å komme hjem! Vi ble hentet av Tine og Gabriella og alt var som det pleier. Selvfølgelig hadde vi jet-lag en ukes tid pluss at vi gikk på hver vår kraftige forkjølelse, men ellers så var det litt rart at et egentlig ikke var rart å være tilbake 🙈

TAKK FOR FØLGET TIL VEGA

I september skal vi tilbake til Rio Dulce, til 2K og til våre venner Guri, Oddvar, Sigri, Askild og Viljar i Vega, som også er hjemme en tur. Siden slutten av april har vi seilt side om side gjennom noen fantastiske land og gitt hverandre den ekstra tryggheten vi var på jakt etter. Det har vært mange gode opplevelser, mange gode stunder både på land og om bord i båtene, mye god mat og filmkvelder og ikke minst mye glede over å være i følge. Takk for turen så langt – vi håper det blir flere!!!!

I Rio Dulce skal 2K på land for å skifte sink og olje, bunn-smøres og vaskes og poleres. Får vi tid drar vi inn i landet og er turister noen uker, og forsøker å lære litt mer spansk. Det hadde vært så fint å kunne snakke mer med de lokale.

PLANEN VIDERE

I skrivende stund (juli 2018) er planen videre når vi forlater Rioen, å gå nordover gjennom Belize til Mexico, så til Key West i Florida og være der i desember. Vi trenger som nevnt nye batterier, og det er også på tide med nytt forseil/genoa. Begge deler får vi enkelt tak i i USA så derfor drar vi dit 😜. Så er planen Havanna (Cuba), før vi stikker til Jamaica og videre til San Blas og Panama. Da regner vi med at kalenderen sier februar og det er på tide å går gjennom Panama Kanalen og inn i Stillehavet. Men planer kan som vist før endres, så ingenting er fastsatt.