Jorden rundt med 2K

Vi kom oss ut av Cuba i det mørket falt på, og var spente på hvordan vindforholdene ville bli. Siden avreisen ble forsinket fordi vi ventet på å få vasket oljesølet av båtene, hadde vi sannsynligvis mistet de gode vindforholdene vi hadde ønsket oss.

Ganske riktig, det var ikke mye vind ….. Vi gjorde det beste ut av det som var og begge båtene skiftet på seil; genoa, genakker, spinnaker og Vegas paraseil (seilballerinaen som de kaller den) gikk opp og ned etter vindforholdene, men beklageligvis måtte vi bruke motoren litt mer enn vi hadde ønsket.

Vega hadde en avtale i Belize som skulle nås og da var det bare å kverne opp når det ble for lite vind. Siste dagen var «kappløpet» å komme innenfor barriere-revet før det mørknet så da ble det motorseiling.

Underveis ble det bakt både brød og boller i begge båtene, og da det var nybakt gikk vi på VHFen og spurte om noen villa ha….. og det var aldri nei fra den andre båten. Så da kjørte vi så nærme vi  kunne og overleverte ferske bakevarer fra en båt til en annen til stor glede for alle.

Det tok oss fire døgn før vi var i Belize, og jeg tror at vi fire voksne i båtene var overveldet over at vi nå hadde seilt til Latin Amerika!!!  Hvem hadde trodd det da vi la ut for ett år siden?

Belize har en lang kyststripe mot det Karibiske Hav, og hele kystlinjen er skjermet av verdens andre største korallrev; barrie-rev. Rundt dette revet er det fantastisk dyre- og korall liv og det skal være en opplevelse å dykke og snorkle her.

Alle bilder av 2K over er tatt av Guri G. Oppegård/VoyagingVega.com

INNSJEKK I BELIZE

Etter første natt for anker innenfor revet, var det avgårde mot Belize City for innsjekk av båt og mannskap. Vi seilte inn mot byen mellom to store cruice skip og fant ut at marinaen som lå rett utfor Radison hotellet var for grunn og med mye choppy sjø for å legge til, så både Vega og 2K kastet anker på 3 meter grunn med mye vind og bølger. Hvor var denne vinden på veien ned fra Cuba da vi hadde trengt den….

2K sin jolle ble låret, motoren satt på og inn mot land bar det med de to kapteinene med pass og båtens papirer. Vi hadde fått oppgitt over VHF at offentlighetspersonene ventet på oss rett ved dinghy bryggen kl 1345, men pga litt misforståelse dro vi først til feil plass og måtte deretter dra tilbake i motvind og bølger, hvilket gjorde at vi så ut som to drukna katter da vi ankom riktig plass…

Der ventet customs, agriculture og harbour master på oss. Dette å sjekke inn i nytt land er ofte synonymt med å betale gebyrer etc, og siden vi ikke hadde Beliziske dollar eller nok US$, var første tur innom hotellet med beskjed om at vi trengte 5 kopier hver av båtens papirer, pass, manskapsliste og depatchio fra Cuba. (11 BZD $)Deretter forsøkte vi minibanken på hotellet, men siden våre kort hadde chip, kunne den ikke benyttes. Så var det taxi til bank inne i byen, og fikk gevinst i form av 500 BZD, hvilket er 250US$. Belize har koblet opp sin valuta mot $ i forholdet 2 til 1.

Tilbake til tre myndighets personer som alle 3 samtidig skulle ha oppmerksomhet fra de to kapteinene i baren på marinabryggen. Først til å bli ferdig var agriculture personen, en del papirer ble skrevet hvor vi deklarere hva båtene hadde ombord av mat og drikke, det ble stemplet og gebyr på 50 BZD ble avkrevet… Deretter ble det customs, nye papirer med stempel og gebyrer ble avkrevet og, hvor noe av beløpet ble kvitret for. Til slutt var turen kommet til harbour master, som også utstedte cruising permit for den uken vi skulle være i Belizes farvann. Siden vi satt i noe som kunne minne om en bar, ihvertfall med en kjøler med øl, spurte jeg Oddvar om han ville ha en øl, hvilket resulterte i en bestilling på to øl, men nei, det gikk ikke, harbour master mente at en bestilling på to ikke gikk, så han endte opp med en flaske han også😆. Deretter var hans papirer ferdig, og vi betalte 230BZD i gebyrer og fikk kvittering på 120! Men vi var ikke ferdig! To instanser hadde fortsatt ikke fått sine gebyrer og stempler, det var imigration og helsedepartementet, men de skulle komme litt senere da de var opptatt på et av cruice skipene. Vi ble da sittende i baren og testet ut Belize øl, både vanlig pilsner og stout, (kan anbefales), mens resten av mannskapet på de to seilskip gikk på jakt etter sim kort, mer penger og mat. Etter de to siste myndighetspersoner hadde fått sine gebyrer og avgitt sine stempler, hadde de to kapteiner kun penger til et par øl igjen, før det ble forflytting ut til de respektive båter for hvile. Det er hardt arbeid å sjekke inn i landet…..

Ankringsforholdene utenfor Belize City var middels talt elendige og vi hoppet og danset den natten vi ble liggende. Neste dag var det bare litt mer handling – det var deilig å få skikkelig utvalg av mat og grønnsaker igjen, før vi kom oss vekk herfra. Dårlig ankring i tillegg til at byen er en av de mest kriminelle i Latin Amerika gjorde at vi fulgte rådene vi fikk om å komme oss ut herfra.

Nå var Passat-vinden kommet og vi hadde noen dager med fantastisk seiling innenfor revet. Lite bølger og flott vind i 15-20 knop aktenifra gjorde at spinnakeren var oppe hver dag og vi cruiset flott sørover mot Guatemala.

Hver ettermiddag fant vi oss en ny Cayo – en lav liten øy som ga ly for det lille som var av bølger og som vinden blåste over, og ankret opp. En av dagene fant vi en luksus hotell-resort som vi lånte en moring av, og hadde en topp kveld på land med middag og drinker og hyggelig selskap. Regningen sto i stil med luksus-stempelet men det gjorde desverre ikke maten. 😳

Vi ankret også opp utenfor Placencia , en liten og fargerik by som lever av turisme.

Til tross for dette hadde byen klart å holde et sjarmerende småby-preg med flotte farger og ikke minst hyggelige folk alle steder.

Men vi måtte videre! Igjen hadde vi deadline, denne gangen er det 2K som på grunn av sin dype kjøl MÅ over innseilingen til Rio Dulce i Guatemala på høyvann, og det var 14. juni. Baren, som sand-dynen foran innseilingen heter, er 1,8 meter dyp og med høyvann kan vi legge til 48 cm. Så det kan gå når vi stikker 2,20.

Den fantastiske snorklingen og dykkingen vi hadde sett for oss her i Belize ble det ikke noe av, tror nesten ikke vi var i vannet. Siden vi nå har gått inn i vinter og regnsesongen, regner det hver eneste natt og det urolige været gjør at vannet er grumsete og uklart. Ikke mye å bade i, så vi får satse på at det er bedre når vi skal tilbake denne veien om noen måneder.

Guatemalaas grense ble krysset den 13. juni om ettermiddagen, og 2K kastet anker utenfor det grunne området ved innløpet til Rio Dulce for å vente på høyvann ved dag-gry. Vega fulgte kartet nøye og kom seg problemfritt over og kunne legge seg til for natten og vente på 2K utenfor Livingston. Kjell var med de inn til byen og sjekket oss inn i landet (nok en dyr affære), så nå gjenstår bare BAREN 😱