Jorden rundt med 2K

CUBA – navnet gir en rekke assosiasjoner; sigarer, rytmer, dans og rumba, rom og gamle amerikanske biler!! Men også kommunisme, militærdiktatur, undertrykkelse og fattigdom.

Landets har en fargerikt og omfattende historie med Spanias kolonisering av øya som begynnelsen. Så kom slavehandelen der Cuba fikk sin andel, og senere kom det bølger av asiatiske innvandrere . «the Cuban Revolutionary Party» ble dannet i 1892 av Jose Marti for å slåss for landets frigjøring fra Spania, og etter Amerikanerenes inngripen i det som kalles den Spansk-Amerikanske krigen I 1898 var Cuba under Amerikanak militærstyre til 1902, da Cubas republikk ble stiftet. Så fulgte mange år med presidentstyre, den siste var Batista, som undertrykte folket sitt med hemmelig politi som drev utstrakt virksomhet av tortur, offentlige henrettelser og fengsling. Han måtte flykte til Dominikanske Republikk med sin formue og sin familie, og i 1959 tok Fidel Castro over og dannet ny regjeringen og det kommunistiske Cuba vi kjenner i dag.

Fidel og senere broren Raol styrte landet i 69 år, før Miguel Diaz-Canel ble ny president 19. april 2018. Folket er delte i sine meninger om det kommer til å bli en endring eller ikke, det er bare å vente og se.

Landets befolkning er velutdannet, utdannelsen av leger er blandt den beste i verden, men styresettet er kommunistisk og muligheten for å skape seg selv et økonomisk rikere liv er liten. De vi snakket med virket lykkelige, de ville ikke forlate landet sitt men ønsket seg mulighet for å skape sin egen fremtid mer enn de kan i dag. Pengene ligger for øyeblikket i turismen som er økende, og det er et tankekors at de tjente mer som kelnere for oss enn som leger og advokater.

Vi om til Cuba sjøveien fra vest, og skulle seile på sydsiden av landet opp til Cienfuegos for å sjekke inn. I denne delen av landet er det langt mellom byene, og fra vi runder Cabo Cruz, som er det sydligste punktet og opp til Cienfuegos er det drøye 200 nautiske mil. Cuba er den største øyen i Karibien og den 16 største i verden, og når vi går 130-150 mil på et rolig døgn, sier det seg selv at det tar noen dager å komme frem. Området er også fullt av korallrev og nattseiling anbefales ikke.

Første stopp var i en bukt bak et korallrev utenfor den søvnige fiskelandsbyen Cabo Cruz helt på sydspissen. Vi navigerte forsiktig inn, det var veldig grunt her, og sendte Vega først for hun stikker en meter grunnere enn oss. Vi hadde ikke før satt anker i solnedgangen før en streng men hyggelig militær offiser kom på besøk for å sjekke ærendet vårt. Vi kan ikke sjekke inn i landet her, og har derfor ikke lov til å gå på land minnet han oss på. Men vi hadde planlagt å reise neste formiddag så det var ikke noe problem.
Etter at vi begynte å seile sammen med Vega har vi alltid VHFen på kanal 6 hele døgnet i tilfelle det skulle være noe. Klokken 0615 neste morgen vekket Guri oss med klar stemme – 2K BEKLAGER MEN DERE MÅ VÅKNE!! De hadde fått nytt besøk av militæret med beskjed at vi måtte forlate området PRONTO!!! Det skulle komme flere marineskip hit og vår tilstedeværelse var uønsket… Ganske riktig lå det et Cubansk militærskip utenfor inngangen og i løpet av noen minutter var ankerene heist og vi underveis mot åpent hav. Du tuller ikke med den Cubanske marine!

Vi fortsatte vår ferd nordøstover og gikk inn i området som heter Archilepago De Los Jardines De la Reina (Dronningens hager). Dette er et naturreservat med hundrevis av uberørte små og store øyer, mesteparten overgrodd av mangrove, en fantastisk natur både over og under vann og et rikt dyreliv.

Vi hadde sett frem til dagene i dette ingemannslandet, og gjorde første strandhugg i en lagune som heter Cayo Blanco etter en lang dag der vi seilte 40 mil. Her var vi en tur på land og ruslet på hvite strender, vi badet og koste oss og hadde felles middag med tunfisk og barracuda som 2K fanget underveis.

Et eller annet sted her i det fantastiske arkipelagoet passerte 2K utseilte 10 000 nautiske mil siden vi forlot Stavanger. Og det på under ett år – en milepæl!!🇳🇴😃

MYGGINVASJON

16 mai kom vi til Cayo Anclitas, og planlegging for 17-mai feiring var på gang. Vi hadde lest at her skulle det være flott for snorkling og dykking og vi så for oss å gå i 17-mai tog på den hvite stranden.

Vi ankret opp på grunt vann utenfor mangrove-skogen og tok en tidlig kveld for det var litt plagsomme mygg ute. Vi sprayet med mygg-gift og tenkte at det var godt nok, men utover natten begynte vi å slåss med en og annen mygg (trodde vi) Midt på natten skrudde en av oss på lyset for å knekke den innpåslitne myggen, og stor var overraskelsen da vi så på hverandre og så at vi var fulle av myggstikk. Vi hadde sikkert flere hundre hver, og rommet var tett av mygg. Myggnettingen til å ha over sengen hadde vi funne frem dagen før men ikke montert, men nå ble det fart i sakene!! Mens Kjell klasket mygg på tak, vegger, seg selv og Kaia ble nettingen montert over sengen og vi kunne søke tilflukt under den.

Men selvfølgelig hadde vi fått en drøss av de ekle krypene med oss under nettet, så vi fortsatte jakten. Sengen ble etterhvert full av døde mygg med og uten blod og vi følte oss som om vi var med i en Hitchcock-film.

Morgenen kom med overskyet vær og en intens summing av mygg. Kjell dristet seg ut av nettet og ut på utsiden, og Kaia hørte bare et hyl og et plask😄. Utenfor var båten svart av mygg og han ble angrepet av hundrevis da han kom ut. Så han hoppet i vannet uten at det hjalp!! Det sikreste stedet var i sengen, under myggnettingen mens i funderte på hva vi skulle gjøre og lurte på hvordan våre venner i nabo-båten hadde det. Ikke før hadde vi tenkt tanken så var de på VHFen. De hadde det like ille bare uten myggnetting og heiste anker for å seile ut på åpent hav. Det var ikke mulig å være her og alle var litt desperate. Vi kledde oss fra topp til tå og fulgte etter ut på havet for å «kjøre av» udyrene.
Det funket, og en time senere hadde solen brutt gjennom skydekket og de alle fleste myggene døde. Men for et kaos!! Båten var dekket av tusenvis av døde mygg, både ute og inne, og de som levde hadde søkt tilflukt i alle kriker og kroker som finnes i en båt. Så halve 17-mai gikk med til å vaske og rydde før vi endelig kunne samles rundt en brunch.

17-MAI TOG OG KROKODILLER 🇳🇴

Etter et deilig måltid med flagg og nasjonalsang dro vi i dingiene mot land. 2Ks jolle var først inne og vi ruslet barbeint rundt i sanden og kikket på merkelige dyrespor. Så fant vi et stort hull i sanden med masse rare spor, og vi bøyde oss ned og kikket inn i hullet og lurte på hva det kunne være.

Da kom Vega-jollen susende mens de ropte i munnen på hverandre «krokodiller-det er en stor krokodille på stranden». De hadde møtt en båt med fiskere og blitt advart…. Vi hastet ombord i jollen og kom oss ut fra stranden, og har i etterkant lært at det var et krokodille-rede vi sto barbeinte med rompa i været og kikket inn i…😳. Kanskje ikke det lureste vi har gjort men det ble en god historie.
17-mai toget ble ikke på stranden men vi kjørte jolle-tog tilbake til båtene.

Her i Cayo Anclitas ligger det et par små hotellbåter som tar i mot turister på ukesbasis.

Hovedsakelig er det folk som vil dykke og snorkle, og de kunne fortelle at de hadde dykket med både hai og krokodiller!! Vi kjørte litt innover i mangroven men var engstelig for rett å slett å kjøre oss vill, så vi ga oss før vi så noen av de firbente.

Det var på tide å lette anker etter fire late dager her, og neste stopp var Cayo Breton. Her fikk vi besøk av lokale fiskere som tilbød oss fisk og hummer, og siden vi ikke hadde lokale penger byttet vi middag mot rom, tannpasta og såpe.

Spesielt det siste var det mye etterspørsel etter. Vi ble her til ettermiddagen dagen etter, og hadde en flott snorkletur ved revkanten. Korallene var utrolig store, fargerike og i aller høyeste grad levende, og vi fikk se den største rokken vi har svømt med til nå. Den var helt lys i fargen og kom sigende med rolige bevegelser og vingespennet tror vi kan ha vært nærmere to meter. En kraftig opplevelse da den passerte rett ved siden av oss.

Natten gikk med til å seile til Cienfuegos, og vi entret kanalen inn mot byen i grålysningen sammen med masse, små fiskebåter. Disse hadde alle motor og så helt like ut. Det var spennende å seile inn til dette landet vi har hørt så mye forskjellig om, og vi var spente på innsjekkingen i marinaen. Men her gikk alt på skinner. Begge båtene ble klappet til kai og så kom myndighetene på rekke og rad; først legen som målte tempen og spurte om vi var friske, så kom Harbour master som også var imigration og til slutt kom tollerne ombord med narkohund. Begge båtene passerte alt med glans 😄og etter at kapteinene hadde betalt en liten formue i «inngangspenger» kunne alle gå på land.

Vi fant et land og en befolkning som var forskjellig fra de andre øyene vi har besøkt. Breie, rette gater med flere filer ledet oss inn til byen, og bilene var akkurat som forventet; masse flotte gamle amerikanske biler. 👍

Vi ble tatt godt i mot av alle, og fant både grønnsaksmarkedet og supermarkedet der vi som utlendinger kunne handle. Vi trengte å fylle opp etter flere uker underveis.

Det merkelige var at dette kommunistiske landet, der alle skal dele og alt være likt, så opererer de med to valutaer; lokale CUP og så COC for utlendinger. Prisene for oss var selvfølgelig dyrere, og det var en del varer som god såpe og shampo som tydeligvis var så dyr at den vanlige mann ikke hadde råd til det.

Vi ble stadig stoppet og spurt om vi hadde noe å gi bort. Da hun som vasket klærne for oss fikk god såpe og håndkrem i tillegg til betalingen, fikk hun tårer i øynene og kunne ikke takke oss nok.

Etter spennende dager og kvelder der vi vandret gatelangs i Cienfuegos og snakket med folk vi traff, spiste middag hjemme hos de lokale og drakk «verdens beste mojitos» i bittesmå barer, var det tid for en utflukt til historiske Trinidad. Trinidad er en liten by som har bevart den gamle arkitekturen og som ikke var mer enn en times biltur unna.

Vi stablet oss alle syv inn i en Chevrolet 1953 modell (med Hunday motor) og fant overnatting i et koselig privathus da vi kom frem. I Cuba har de åpnet for at private hus kan innkvartere og bespise turister i såkalte Casa Particulare, fordi det ikke er nok offentlige hoteller og restauranter. I følge huseierene blir de kraftig beskattet og passet på, men allikevel er det en god ekstrainntekt som mange benytter seg av.

Vi hadde noen flotte dager i Trinidad til tross for at regnet øset ned som om vi var i dusjen. Gatene svømte over og det var lite som skjedde utendørs, men begge kveldene fant vi flotte steder med god mat og musikk og dans, så vi har absolutt fått kjenne på Cubas sydende natteliv 😄🕺💃

Tilbake i Cienfuegos øste vi en del liter vann ut av 2K – litt mer enn det kraftige regnet hadde forårsaket, for slangeklemmen til vanntanken på 200 liter løsnet og alt rant ut i båten….. Men det var så vått over alt allikevel etter tidenes nedbør så det var bare å øse og håpe på tørkevær snart 😳⛈

Tøværet kom med en liten oljekatastrofe!!! De vanvittige vannmengdene som ramlet ned fra skyene fikk de åpne lagertankene hos oljeraffineriet her til å flomme over og tykk, seig sort råolje rant ut i sjøen og kom til slutt ut til marinaen og vi våknet i oljesøl og tung luft.

En katastrofe for miljøet; strandsonen ble tildekket av griseriet, vi så pelikaner innsmurt i olje og fisk som fløyt med buken i været. Oljevernet fungerte heller ikke, det ble sagt at det fantes planer for å håndtere en katastrofe men det var tydelig at det var kun på papiret. Det tok to dager før vi så oljelensene og samtidig begynte hvitkledde menn å spa oljen opp i tomme oljefat på land.

Den tredje dagen ble 2K vasket ren for oljen så godt det lot seg gjøre, og noen timer senere var også Vega skrubbet ren.

Helt som før ble de ikke, det er et gulaktig skinn i gelcoaten, men vi håper tidens tann og litt polering vil ordne resten.

Noen dager forsinket kunne vi nyvasket og tørre vinket farvel til Cuba mens mørket falt på 31. mai. Belize neste!

bilde av biler…: