Første gang vi passerte den lille øyen med en aktiv vulkan som spyr ut røyk, var da vi seilte mot Puerto Rico. Vi trodde ikke vi skulle tilbake hit, men en måned senere, etter to døgn med kraftig motvind fra St Croix mot Guadeloupe var stemningen ombord heller drlig og båten lå an til å legges ut på Finn.no…. Så da Monteserrat dukket opp gikk vi hit istedenfor til Antigua for å få litt søvn og mat. Og godt var det! Vi kom inn på kvelden 16. mars, og 17. mars er starten av en ukes feiring av St Patrics dag og samtidig feiring av sin Afrikanske avstamming.
Det er opptog, alle er kledd i noe grønt og det er boder i gatene som selger mat og drikke. På kvelden er det konserter og det festes til mornings. Festen trekker flere tusen tilreisende med rutebåter fra øyene rundt, og vi havnet midt i moroa 👍😃
Litt historie:
Øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans andre tur til den nye verden i 1493, og han ga øya navnet ‘Isla de Santa María de Montserrat’, oppkalt etter fjellet i Spania med samme navn. Øya kom under britisk kontroll i 1632 da en gruppe irer kom dit fra naboøya St. Kitts, som de hadde flyktet fra på grunn av antikatolske holdninger. I 1782, under den amerikanske revolusjonen, ble Montserrat okkupert av Frankrike, men kom tilbake under britisk kontroll som en følge av Versaillestraktaten.
Orkanen Hugo raserte det meste av øya i 1989, det sies at ca 90% av boligmassen ble ødelagt. Det ble jobbet iherdig de neste årene for å gjenoppbygge samfunnet, og de var tilbake på fote da vulkanen Soufrière Hills hadde sitt første utbrudd 18. juli 1995. Hovedstaden Plymouth ble begravet av aske og lava og evakuert i 1997, og har siden vært avstengt. Vulkanen hadde det siste utbruddet i februar 2010, og øya ble samferdselsmessig isolert da både luft- og sjøhavnene måtte stenges.
I årene 1995-2000 forlot store deler av befolkningen Montserrat på grunn av utbruddene fra vulkanenfra 1995. Befolkningen gikk fra 12000 til ca 2000 og er nå i 2018 ca 5000. Den sørlige halvdelen av øya der vulkanen er består av en forlatt, 58 km2 stor, såkalt eksklusjonssone. Gjenoppbyggingen kom imidlertid i gang i siste del av 1990-årene, og mange ble sysselsatt innen bygg og anlegg. I 1998 begynte en viss tilbakeflytting, men boligmangel har medført en sterk begrensing på hvor mange som har kunnet returnere.
Vi ble veldig godt mottatt av befolkningen, og hadde en storartet dag med opptog, mat og drikke. Det var noen flere båtfolk der også, svenske og amerikanske, og vi spotter de fort på klær og vanntette poser eller sekker 😜. Etter opptoget trodde vi at det meste var over og gikk hjem i båten, men vi har innsett at vi nok gikk glipp av en kjempestor byfest den natten.
Dagen etter tok vi taxi så langt vi hadde lov å komme inn i den avstengte sonen. Det luktet sterkt av svovel da vi nærmet oss vulkanen og helt inn i den begravde byen Plymouth hadde vi ikke lov å gå. Men vi gikk i utkanten og så høye hus der de tre nederste etasjene var begravet av aske og lava, og vi fikk gå inn i det forlatte hotellet og se på ødeleggelsene. Skremmende greier.
I begynnelsen av taxi-turen ble vi tatt med inn på en artig kafé- Hilltop Cafe, for å se på en dokumentasjonsfilm fra vulkanutbruddene. En halv times intens film som viste naturens krefter når de virkelig slår seg vrange.
Men det var ikke det mest inyåteressante med denne lille cafeen; den amerikanske eieren var en samler av mye interessant, og det mest fascinerende var samlingen av bilder, posters og plater fra musikk-eventyret som var på Monteserrat før vulkanutbruddet: Sir Georg Martin, også kjent som «den femte Beatles» åpnet på 1990-tallet et musikk-studio på øyen og her har de store stjernene som Beatles, The Police, Dire Straits, Elton John, Eric Clapton and Stevie Wonder er noen av de som har produsert sine verdenskjente album her. Sir Georg fikk også laget en plate til inntekt for Monteserrat etter orkanen i 1989, og en veldedighetskonsert etter vulkanutbruddet.
Før vi riste herfra fikk vi også vite at det var et norsk par som bodde på øye flere måneder i året. Via-via fikk vi kontakt med Lena og Jens Petter, og hadde en veldig hyggelig frokost hjemme hos de før vi reiste videre.
Utrolig gjestfrihet, vi ble hentet og bragt og kjørt rundt på nye steder på øyen. De hadde et fantastisk hus med utsikt over havet, som seg hør og bør for tidligere langturseilere. De oppdaget Monteserrat da de selv var ute på langtur for mange år siden, og returnerte hit da seil-livet var over.
Jorden rundt med 2K 