Fra San Juan til øyen Culebra på østsiden av Puerto Rico er det 55 NM, en distanse som i motvind ble mye lenger og tok 10 timer. Det var en «bumpy road» og ikke minst en hard start for vårt nye mannskap. Vi motorseilte hele dagen for å rekke frem før mørket falt på, for av sikkerhets hensyn forsøker vi alltid å nå ukjente mål mens det er et snev av dagslys.
Endelig fremme droppet vi anker, fikk et bad, et par ankerdrammer og litt varm mat og så var det til køys før «sailors midnight»- det vil si klokken 2100.
Angående det, så er vi faktisk veldig tidlige i køya. Det blir mørkt ved 18:30 tiden, da lager vi middag og et par timer senere henger vi med øynene og legger oss gjerne ved 22 tiden (eller før). Vi har lurt litt på dette, for vi er ikke våkne før ved 8 tiden neste morgen, men har etterhvert sett at vi er våkne ganske mange ganger i løpet av en natt. Det kommer gjerne et regnskyll eller to og da må vi opp og lukke lukene (vinduene), og så må vi opp og åpne igjen ellers omkommer vi av varme, så er det kanskje noen bølger fra en båt som vekker oss eller at vinden tar seg opp og vi må sjekke anker. Så for å få nok søvn så tilbringer vi gjerne 9-10 timer i sengen en natt.
ISLA DE CULEBRA
Neste morgen dro vi inn til den lille byen Bahia de Sardinas. Vi hadde lest mye flott om Culebra og gledet oss til å bruke dagen her. Dessverre ble vi litt skuffet, byen var stille og rolig og preget av at det er lite turister i området og mye ødeleggelser.
Etter å ha gått på kryss og tvers ble vi enige om å heise anker og begi oss til neste bukt, Mangor Bay, og legge oss der for natten.
Vi kom til en nydelig stor bukt og mens vi surret rundt og lette etter en god ankringsplass ble vi kalt opp på VHFen fra ett av husene på land, og han geleidet oss gjennom en smal passasje i korallrevet (vi trodde det var for grunt for oss) og inn til en flott lagune med masse nye fortøyningsbøyer med 2,5 til 3 meters dybde.( vi stikker 2,3 meter!). En fin plass å bade og snorkle og rolig å ligge for natten. Da vi dro neste dag var han igjen på VHFen og ønsket oss god tur videre.
The Leward Islands og Jomfruøyene.
Jomfruøyene er delt i to – den amerikanske delen US Virgin Island og den Britiske, British Virgin Islands. De største og mest kjente USVI er St John, St Thomas og den større St Croix. Disse øyene ble solgt til USA fra Danmark i 19167, som en del av det som kalles Dansk Vest-indisk handelsavtale.
BVI består av Tortola, Virgin Gorda, Anegada og Jost Van Dyke pluss et femtitalls mindre øyer. Det er denne delen som omtales som charterbåtenes hovedstad. Det er kort mellom øyene, vannet er klart og varmt og du beveger deg hele tiden innenfor samme land og slipper inn- og utsjekking.
Vårt danske mannskap hadde et ønske om å besøke de tidligere Danske Jomfruøyene, så vi hadde lagt opp til å gå innom både St Thomas, St John og St Croix pluss et par av BVI-øyene.
ST THOMAS
Neste stopp var St Thomas som med sine 55000 innbyggere er den nest største av øyene. Byen Charlotte Amalie og fortet Fort Christian ble grunnlagt av danskene. Øya var et svært viktig sentrum for handel i Karibia på grunn av sin gode naturlige havn. Den viktigste næringsveien i dag er turisme. Denne øyen har den største ankomsten av cruise-skip av Leward-øyene, og hovedstaden Charlotte Amalie er naturlig nok preget av masseturisme.
Første natten hadde vi utenfor Water Island, og her traff vi to norske båter som hadde dette området som «hjemmehavn». Det er alltid hyggelig å treffe Nordmenn og ikke minst når de har mye lokal kunnskap å dele med seg.
Charlotte Amalie er preget av Danske gatenavn og våre Danske venner ble stadig ønsket «velkommen hjem» og følte seg veldig velkommen.
Siden byen lever av cruise-turister var det stor forskjell på bybildet hvis det var cruise-skip inne eller ikke. Når de var fraværende var det mye som var lukket og vedlikeholdsarbeid på hovedgaten, når skipene var inne var bildet et helt annet.😄
Vi hadde en flott rundtur på øyen med taxi. 🚖 Sjåføren kunne øyens historie og ga oss en tretimers flott rundtur. Etterpå var det tid for lokale drinker..😄
Inne i hovedgaten i Charlotte Amalie var det ikke mye som tilsa at øyen hadde blitt hardt rammet av orkanen, men gikk vi noen gater oppover ble bildet et annet, og ikke minst på rundturen vår fikk vi se ødeleggelsene.
Også her hadde Maria satt dype spor og de hadde fremdeles langt igjen før strømnettet var på plass over alt eller restaurering og opprydding var ferdig. Beundringen over folks optimisme og pågangsmot blir større og større.
Vi fikk også storhandel litt mat og drikke, hvilket ikke alltid er like lett uten bil.
Dagene flyr og vi måtte videre. Fra toppen av St Thomas hadde vi sett en nydelig bukt på nordsiden som het Magens Bay, den skulle være restaurert etter orkanen og vi ville ha en natt der.
Forundringen er stor da vi ankrer opp-helt alene-i denne perlen av en lagune. Det er virkelig ikke mange turister ute i båter! Denne bukten er kjent for å være vanskelig å finne plass i 😳
Vi hadde sett oss ut en ny bukt – Francis Bay, der det skulle være flott snorkling med skilpadder og rokker. Vi hadde også lest at det pleide å være vanskelig å finne bøyer for det var så populært, så vi dro ganske tidlig for å finne en god plass. Det var ikke vanskelig…. igjen var vi helt alene og kunne velge og vrake i et 50-talls helt nye moringsbøyer. Hvor er alle charterbåtene? Det kom to båter til i løpet av dagen, men det var plass til flere. Snorklingen var flott, vi så både skilpadder og rokker rett ved båten og hadde en deilig dag ombord.
ST JOHN
Men vi skulle videre, St John, som er den minste av de tidligere Danske koloniene med kun 4500 innbyggere, skulle utforskes. De har ikke mye turist-trafikk og det virket som om de derfor ikke var høyt prioritert med tanke på opprydding.
Vi var innom flere bukter men over alt var det vrak fra båter så det var ikke fristende å legge seg til for natten. Til slutt måtte vi bare gi etter, det var vrak fra seilbåter og fiskebåter over alt og vi endte på en bøye i Hurricane Hole i bukten Princess Bay sammen med 18 vrak. Alle fint merket med «Government tags» men ellers bare overlatt til vær og vind. Vår tanke er at de har viktigere ting å gjøre enn å rydde i ødelagte fritidsbåter.
TORTOLA
Kursen ble satt til British Virgin Islands, BVI, og det som skal være indrefileten i Leward Islands. Stor var overraskelsen da havnen i Road Town var full av båtvrak, bryggene i marinaen var ikke satt i stand og det lå stappfullt av charterbåter klare for utleie men ingen turister i sikte. Det er tydelig at BVI har gjort alt de kan for å ha et oppegående chartertilbud med båter og moorings bøyer på de populære stedene, men turistene uteblir.
Det var heller ikke mange båter som oss, og vi skjønte etterhvert hvorfor. Vi fikk en usedvanlig dårlig mottakelse av maktsyke embetsmenn som gjorde hva de kunne for at vi IKKE skulle føle oss velkommen. Fordi vi hadde gjester ombord ble vi prompte kategorisert som charter/cruise båt, og vi ble ikke trodd da vi sa at dette var crew som ikke betalte for seg. Så vi ble ilagt en skyhøy cruiser lisens for å være noen dager, med det resultat at vi etter en natt påtvunget i bøye utenfor Port Authority hastet ut av BVI mot St Croix. Hadde vi ikke reist rett ut av landet ble vi truet med en bot på USD 20.000. Vi følte oss virkelig ikke ønsket som båt-turister.
ST CROIX
St Croix har ca 60000 innbyggere, og Øyen har fremdeles mange minnesmerker fra den dansk-norske perioden, som fortet Christiansværn og byene Frederiksted og Christiansted. Begge byene har fremdeles danske gatenavn. Historisk var økonomien nesten i sin helhet basert på import av afrikanske slaver, som arbeidet på sukkerplantasjene. Majoriteten av befolkningen er etterkommere etter afrikanske slaver fra både Dansk Vestindia og andre øyer i Det karibiske hav. De viktigste næringsveiene på øya i dag er turisme, sukkerplantasjer og romdestillerier, og et av verdens største oljeraffineri finnes på øya men det er desverre stengt ned for noen år siden.
10 late timer etter at vi forlot Tortola ankom vi St Croix etter en stille men flott overfatt. Noe vind i begynnelsen men da den la seg badet vi etter båten på 3000 meters dyp og bare nøyt dagen.
Vi ankret helt inne i Christiansted i det klareste vannet vi har sett så langt med skilpadder og rokker rundt båten. Og rett ved siden av oss lå til vår store glede Sonic med Charlotte og Henrik ombord. De hadde vi ikke sett på mange uker.👍 Denne øyen skulle også sjekkes på kryss og tvers, og vi var innom botanisk hage, en gammel sukkerplantasje og det lokale rom-destilleriet Cruzan.
Taxi-sjåføren vår var kunnskapsrik og fortalte masse, og avsluttet med å invitere oss på gudstjeneste i hans lokale kirke på søndag. En spirituell kirke sa han, og vi fikk en kirke-opplevelse med sang, musikk og dans i midtgangen og masser klemmer av alle som var til stede. Vi måtte også reise oss og presentere oss en og en til applaus og hurra-rop.
En tur under vann med det lokale dykker-selskapet ble det også tid til – Best Ever!! Krystallklart vann, stor skilpadde 🐢, hai 🦈, koraller, masse fisk 🐡🦀og som avslutning kom det fire lekne delfiner som var rundt oss i 15-20 minutter. Kaia var fremdeles under vann, Kjell og Niels hoppet i med snorkel og maske og vi hadde alle tre nærkontakt med disse fantastiske dyrene 🐬
BUCK ISLAND
Det ligger et natur-reservat på vestsiden av St Croix som heter Buck Island, og etter å ha fått ankrings-tillatelse fra Island Rangers dro vi dit noen dager. Og for et paradis
🌴😍 igjen tilbragte vi timesvis i vannet med snorkel og maske!! Det er til og med en undervanns sti hvor det på bunnen står skilt med forklaring på både fisketyper og koraller… Amerikansk, ja selvfølgelig, men det er nok så langt det beste snorklingsområdet vi har opplevd.
Litt drama hadde vi også da Chris i nabo-båten på 40 fot skulle dra og ikke fikk motoren i gear… Han drev på oss, ble hengende litt i ankerkjettingen vår før han kom seg løs og drev videre mot grunt vann!! Kjell heiv seg i jollen, vi andre fant masse tau for å eventuelt starte et slep, men Chris fikk kastet ankeret og stoppet før han gikk på grunn. Så var det å feilsøke grunnen og det viste seg at han hadde mistet propellen!!! Kaia, Niels og Kjell gikk i vannet, og det var heldigvis ikke mer enn 3-4 meter dypt her, og jammen klarte vi ikke å finne alle delene etter en times leting. Chris og Kjell gikk under båten med dykkerflasker og monterte alt på igjen. Snakk om flaks!! Det var en lykkelig amerikaner som vinket farvel til oss da han dro videre 👍
Så var dagen kommet for at Karen Margrete og Niels skulle returnere til kalde Danmark etter 26 dager ombord i 2K. Dere er hjertelig velkommen igjen på et annet hav!!
Jorden rundt med 2K 