Jorden rundt med 2K

Etter å ha ligget på været sammen med en mengde andre båter utenfor Deshaies, en liten by helt nord-vest på Guadeloupe, ble det endelig en lysning torsdag morgen sånn at vi kunne heise anker og sette seil mot Puerto Rico. Vinden har vært utrolig sterk de siste ukene, rundt 30 knop natt og dag med squalls som brysket seg opp i 40 og mer. Da vi rundet det sydvestligste punktet mandag ettermiddag hadde vi en fryktelig squall med pøsregn og vi så 58 knop i det verste kastet. Vi klarte ikke holde skuta, fikk en brotsj og så en jibb (med 3 rev og stormseil), og alle dere som seiler vet at det var ikke veldig trivelig ombord akkurat da….. Men det gikk godt, litt små skader som lot seg reparere når bare vi fikk kastet anker litt senere.

Foran oss hadde vi en seilas på 300 nautiske mil, det vil si ca 2 døgn alt etter hvor fort vi klarte å seile. Vinden var aktenfor tvers, bølgene 2-3 meter og vi fartet avgårde i 8-9-10 knop med to rev og cutterseil. Etter 24 timer hadde vi tilbakelagt 178 mil, det vil si en snittfart på over 7 knop, og det var vi veldig fornøyde med. Midt på dagen seilte vi forbi St. Croix, og siden vind og bølger var så gode bestemte vi oss for ikke å gå innom her. Denne øyen tar vi en annen dag.

Vi nådde østsiden av Puerto Rico om natten, og skulle til San Juan som ligger omtrent midt på nordsiden. For å runde øyen måtte vi gjennom en relativt smal åpning i korall-revet som omgir øyen, og det var stummende mørkt og ingen fyrlykter som virket. Vi toget utover i 25 knops vind med blikket stramt på kartplotter og kartet på IPaden. Det er ikke fritt for at det kriblet i magene da vi med 14 meter under kjølen passerte øyer vi såvidt skimtet i mørket og vi visste at rett ved siden av oss var det fryktelige korallrev. Men det gikk fint og vi kom oss ut på dypt vann og la kursen mot San Juan.

Klokken fem lørdag morgen ankret vi opp sammen med cruise-skipene i en moderne storby vi ikke hadde forventet.Puerto Rico er en koloni av USA, og har like vanskelig custom og immigrasjonsmyndigheter som moderlandet. Vi brukte noen timer for å få Cruising Lisence, og da det var på plass klarte vi også å få en plass i Club Nautico San Juan, en femstjerners privat klubb. Det koster mye men vi trengte å bytte salingshornene og vinden hadde tatt seg opp igjen og vi turde ikke slakke riggen ute på anker.

Tidlig søndag morgen kom våre gjester, Karen Margrete og Niels fra Danmark, som skal være med oss i fire uker.

Da Christofer Columbus kom til Puerto Rico under sin andre reise til den nye verden, var øya befolket av taino-indianere. Disse kalte øya for Borikén. Spanjolene ga øya navnet San Juan Bautista til minne om Johannes Døperen. Senere endret de navnet til Puerto Rico, som betyr rik havn.
Under den spansk-amerikanske krigen invaderte USA Puerto Rico. Invasjonen fant sted den 25. juli 1898. Da krigen var over, tok USA øya som krigsbytte fra Spania.

Øygruppen Puerto Rio i Karibia er i dag en selvstyrt, uinlemmet territorium av USA siden 1898. Puerto Rico består av hovedøya Puerto Rico, som er den minste av øyene i De store Antiller, og et antall mindre øyer og holmer, hvorav Mona og de to spanske Jomfruøyene Vieques og Culebra er de største.

Innbyggerne er amerikanske statsborgere men ikke stemmerett ved amerikanske valg. Overraskelsen vår var stor da vi oppdage at de snakket Spansk som hovedspråk og ikke alle kan engelsk. Hvorfor har vi ikke helt klart å finne ut, annet enn at det henger sammen med at de egentlig ikke vil tilhøre USA.

Etter at Karen Margrete og Niels kom ombord begynte det å blåse igjen, og det skulle vare helt til slutten av uken. Vi har hatt mye vind og regn her i Karibien, og det var vi slettes ikke forberedt på. Lokalbefolkningen på alle øyene har sagt at dette ikke er normalt, og at ingenting værmessig har vært som det pleier siden Marias herjing. På søndag var det ikke tilrådelig å gå ut med mannskap som ikke hadde satt sjøbein enda, og vi bestemte oss for å bli der vi var mens vi ventet på været.

Vi leide bil og kjørte øyen på kryss og tvers i tre dager.

Vi besøkte Old San Juan med alle sine ruiner og historie, før vi kjørte rundt på øyen og fant mange vakre strender, flotte mennesker, flott og uvant natur men også store ødeleggelser. Orkanen Maria traff stygt her i september 2017, og det er tydelig hvor hun slo ned og hvor hun traff litt mildere.

Store deler av øyriket er fortsatt uten strøm og båter, trær, hustak og trailere ligger fortsatt slengt der Maria la de fra seg. Vi går ut i fra at de bruker innsatsen på viktigere ting enn ting som trygt kan ligge en stund til. Men de jobber på, strømkablene holder på å graves ned i bakken og hus repareres fortløpende.

Vi forlater denne øyen på søndag og begir oss ut i Virgin Islands for å fordrive tiden der med å seile fra øy til øy 😍⛵️