Jorden rundt med 2K

Samveldet Domnica er en øystat i Karibia, som ligger mellom de to franske departementene Guadeloupe i nord og Martinique i syd. I november 2017 gikk orkanen Maria over øyen og gjorde store skader.

Øyen er et selvstendig land siden 1978, men har tidligere vært underlagt både Frankrike og England. Den er 750 km2 og har ca 73.000 innbyggere. Språket er engelsk men seg i mellom snakker de et engelsk øy-språk som vi uinnvidde ikke skjønte noe av.

Maria traff Domnica med full tyngde, og i følge lokalbefolkningen var det en tornado som traff og som gikk i ring rundt øyen. Det medførte at alle deler av øyen ble truffet og det er anslått at 90% av bygningsmassen ble ødelagt. Likeså ble infrastrukturen lagt i grus og fremdeles, i januar 2018 er store deler av befolkningen uten strøm og flyplassen fremdeles stengt.

Landet har vært rangert som det fattigste karibiske landet i mange år, ikke minst på grunn av tidligere orkaner som har truffet de men de ble også kraftig rammet av fallet på prisen på hoved eksportvaren bananer i 1990.

Rett etter Marias herjinger i 2017 ble det sendt små og store båter med hjelpesendinger til Domnica fra omkringliggende øyer, og ryktene fortalte at disse ble praiet på havet av lokalbefolkningen og rundstjålet.

Etter disse ryktene kom det nye om at politi et hadde ryddet opp og at en organisasjon som heter PAYS (The Portsmouth Association of Yacht Security and Services (PAYS) Dominica, is a non-profit organization that provides nightly security, moorings, tours and yacht services in Prince Rupert Bay) patruljerte bukten i Plymouth 24/7 for å bistå og sikre båter som tok turen innom.v

Med alt dette i minnet la vi kursen inn til Portsmouth Bay en tidlig morgen, etter en nattseilas fra St Pierre på Martinique. Vi ble møtt av en blid Lawrence som ønsket oss velkommen og lurte på om det var noe han kunne hjelpe oss med 😄.

Etter å ha fortøyd i en kliss ny bøye (med ny moring på 2 tonn ble vi fortalt), bestilte vi sightseeing en time senere, bestemte på å se dette rammede landet og legge igjen litt penger.

Det var et trist syn som møtte oss! Vi hadde allerede sett ødeleggelsene fra vannet, men det var en brutal hverdag vi fikk ta del i nå. Buddha, vår lokale guide, fortalte om store ødeleggelser, store deler av befolkningen uten strøm, dårlig og ikke eksisterende veier og turist- og utlendingsflukt fra landet.

Men han fortalte også om samhold og pågangsmot, om et regime som hjalp alle som jobbet og som ikke ga støtte til de som ikke jobbet. Vi har jobber til alle som vil ha sa han.

vi kjørte rundt med Buddha i flere timer, og han tok oss inn i regnskogen og natur-reservatet som øyen er så kjent for, men også her var ødeleggelsene enorme; trær uten blader og frukt, palmer uten kokosnøtter og masse av den fruktbare jorden var skylt vekk så røttene på trærne lå bare. Men skogen holdt på å fornye seg, det var masse nye skudd på trær og palmer og han kalte den for «newborn».

Alt i alt har vi et veldig positivt minne av vårt døgn på Domnica. Befolkningen tok i mot oss med smil og hilsen, det var en hyggelig stemning i den lille byen og det var hele tiden noen som jobbet med å rydde opp etter ødeleggelsene. Vi følte vi møtte et land med optimisme men de trenger sårt besøk av turister.

For øyeblikket er det bare sånne som oss, som kommer med eget hus, som kan besøke, for alle hotellene er ødelagte fremdeles. Men desto viktigere at vi drar innom, viser vår støtte og legger igjen penger. Vi følte det var 100% trygt i Plymouth Bay.