Vi gjorde landfall på øya Bequia i byen Port Elizabeth og etter champis og ankerdram, en dusj og litt frokost var det på tide å få fast grunn under føttene for forste gang på over 12 dager.
Vi lå trygt i en bøye og etter at skipperen hadde sjekket oss inn i landet dro vi inn til byen alle fire. Port Elisabeth er en liten og veldig sjarmerende, fargerik by. Vi ruslet fra den ene enden til den andre før vi fant et vannhull og bestilte hver sin rom-drink. Do as the locals….
Bequia er en liten øy, 18 km2 med ca 4300 innbyggere. Øya var under Fransk kontroll på det 18 århundre men den har (visstnok) aldri vært kolonisert på grunn av sin utilgjengelighet. Historien sier også at en stor del av befolkningen stammer fra afrikanske slaver som overlevde skipsforlis fra Nederlandske og Portugisiske slaveskip.
Vi feiret overfarten med en fantastisk laguster-middag tidlig på ettermiddagen på ett av de fasjonable hotellene. Det artige var at kelneren hadde vært gift med ei norsk jente fra Rosendal og han hadde jobbet et par år på Baroniet. Verden er ikke såååå stor.
Vi ble her et par dager og hvilte, vasket klær, vasket båt og ruslet rundt på land. Etter et par dager ble dragningen mot Tobago Ceys så stor at vi lettet anker og satte kursen sørover. Det var et lurt valg!! Tobago Ceys var et fantastisk sted, et natur-reservat der vi kunne ankre rett innenfor korallrevet, vi snorklet blandt stripefisker og skilpadder i krystallklart vann og slappet av på kritthvite strender. Det var akkurat så fint som vi hadde håpet.
Tobago Ceys er en del av Tobago Ceys Marine Park og består av korallrev, strender og fem små øyer. Her er et rikt liv i havet med skilpadder og fisk, og det er populært å snorkle på korallrevene.
Med en gang vi var innenfor natur-reservatet ble vi praiet av en båt som ville gi oss en bøye å fortøye i. Vi liker best å ligge på eget anker, så da hjalp han oss med det istedenfor, og da vi lå fortøyd ville han selge oss hummer, fisk eller grillfest. Vi slo til på grillfest med hummer på land et par timer senere. Det er en middag vi ikke glemmer med det første. Det var enkle trebord på stranden malt i flotte farger, lys i palmene og masse folk fra båtene som var ankret på her. Velsmakende ris, grønnsaker og salat ble toppet med en hel grillet hummer per person. På nabo bordet satt en gjeng med pratsomme og hyggelige svenske menn på tur, og de var med på å gjøre kvelden til en fin opplevelse.
Etter noen dager her måtte vi bevege oss nordover for det var noen som skulle hjem til Norge før jul. Vi seilte først til Rodnet Bay på øya St. Lucia og hadde middag på Spinnaker Bar-et must for seilere sies det. Vi var litt uheldige da vi skulle ut fra stranden på kvelden, og fikk en diger bølge inn i Jollå. Det kostet oss en mobiltelefon og en dyr hodelykt, så nå er alt i vanntette poser når vi går i Jollå.
Etter St Lucia seilte vi til Martinique og kastet anker sammen med noen hundre andre båter i Le Martin. Herfra skulle Solveig og Morten reise hjem.
Vi har hatt noen deilige uker sammen på 2K, krysset Atlanterhavet og utforsket The Windward Islands og blitt godt kjent. Å bo så tett som i en seilbåt i mange uker er naturligvis en utfordring, men vi synes firkløveren har fungert fint og håper å se våre venner ombord på en senere legg.
Jorden rundt med 2K 