Da er endelig turen kommet for at de to små til Kaia skal få ta over bloggen og takke for tre fantastiske uker ombord.
Agnethe og Alexander mellomlandet fire netter i New York på veien, og fikk med seg en stor dose julestemning, juleshopping og sightseeing før avreise varmere strøk. På flyplassen i NY møtte de Katrine og tok flyet sammen ned til Martinique der det ble et tårevått gjensyn med Mamma.

Fort de France ble første møtet med varmen. Vi ankom sent på kvelden og gikk tilnærmet rett i seng. Neste morgen ble de av oss som var så vidt våkne, møtt av en 3-åring som kom svømmende over med svømmeringer fra nabobåten. Han skulle se på barna som hadde kommet. ..
Vi lærte raskt at dette var yngstemann fra båten Vega, en familie som Mamma og Kjell har fått god kontakt med på reisen så langt.

Etter en kort natt i Anse Mitan hvor vi nøt mulighet for klesvask, hvite strender og gode romdrinker ville vi på nye eventyr. Les Trois-Ilets skulle være et snorkleparadis så vi lettet anker. For våre norske øyne viste det seg for vår skuffelse å være bare mye bølger, grumsete vann (pga mye vind) og flere forlatte båter. Tross Alexander og Agnethes iherdige forsøk etter å finne en god snorkleplass, ble besøket kort og vi dro videre til…


… Anse a l’Ane hvor vi ble møtt av hvit strand med palmer på, og svarte pelikaner i vannet. Her fikk vi også tips om hvor Mamma og Alex kunne dykke, og hvor det var fint å snorkle. Flottings, vi drar!


Til Grande Anse og skilpadder som nærmest bor rundt båten vår. Det var så mange at vi tror Alexander begynte å gi dem navn. Her skulle vi altså feire jul, med hvit sand, blått hav, masse skilpadder og 2 kompis-seilbåter av 2K. For Mamma og Katrine var det stor stas å pynte båten med glittergirlander og juletre laget av lys i masten (til Kjells fortvilelse – selv om han frivillig hjalp til).
Etter julemiddagen med Abraxas og Louanne (to norske båter) ble vi overrasket av Louanne som kom kjørende i gummibåten sin for å «gå» rundt juletreet. Vi kastet oss med, og kjørte i ring rundt båten (og julelystreet) mens vi sang «så går vi rundt om en enebærbusk» og «Du hvite, glitrende, seilbåt» – en perfekt avslutning på en flott dag!




Kan ikke bli for lenge på en plass, vi drar til Le Marine på jakt etter bedre internett og mulighet for å vaske klær. En kort tur på land ble mye lenger enn planlagt, og med lanternelyset avslått var 2K nærmest umulig å finne. Jolla er ikke laget for 5 voksne mennesker og frustrasjonen vokste. Moder jord valgte å sende en squall (regnbyge) over oss mens vi lette etter båten, så da var vi våte også. Etter en halvtimes forvirret leting og mye meninger (or ord vi ikke skal skrive her…) i jolla fikk vi se på sjøkartet til en annen båt hvor vi var og da kunne Kjell med en gang peke på båten som lå 100m rett sør for oss.
En natt i marinan var nok og vi seilte en liten halvtime til Sainte-Anne. Ett nytt snorkleparadis med hvite strender, blått vann, og mye liv både på land og under vann. Agnethe og Alexander hadde noen flotte løpeturer på land langs mangroven og vi ble stamkunder på det lokale bakeriet (her også).


Det er deilig å bo i ett flyttbart hjem og kvelden etter lettet vi anker for å flytte oss hele 15 min till Ilet Baude for å spise tacemiddag hos Vega. Tusen takk for et herlig måltid, og en koselig kveld!
Vi er som vanlig på jakt etter snorkleparadis, og drar videre til Petit Anse. Og for et snorkleparadis. Rett utenfor stranden var det om et lite akvarium med masse forskjellige fisker.




Etter et kort stopp i Fort de France for å sende Alexander hjemover mot kulden gikk ferden nordover til St. Pierre. Dette er en by full av historie – byen ble jevnet med jorden av et vulkanutbrudd i 1902 – og vi fikk oss en flott gåtur rundt i byen. Kvelden avrundet med en herlig middag på en skjult perle på land og avgang mot Dominica og Portsmouth rundt midnatt.



Dominica var fullt av inntrykk og opplevelser nok til å fylle en liten bok. Råder alle sammen til å lese innlegget mamma har skrevet om dette.
Vi legger med noen bilder og lar de tale for seg selv. Det var utrolig spennende å ha muligheten til å besøke et sterkt rammet land og se pågangsmotet og optimismen til de som bor der.
Kontrastene var uansett store mellom Dominica og Les Saintes (Terre-de-Haut, Guadelope). Denne lille perlen av en by ga oss mulighet til å snorkle for siste gang på ferien, gå og løpe tur i flotte omgivelser, spise enda mer god mat og fikse litt på brunfargen (mellom regnbygene så klart). Herfra var det over til Point-a-Pitre (Guadeloupe) hvor det med tungt hjerte skal tas farvel for denne gang.

Å bo så tett i så mange dager er selvfølgelig en utfordring for de fleste. Det har vært gode dager med mye latter og tulling og litt mer bråkete dager med surmuling eller krangling om ingenting og bagateller. Små saker blir store på en liten båt. Visse ombord har vært mer rastløse, noen går i kjelleren etter en formiddag uten nok mat mens andre har hatt humørsvigninger værre enn bølgene Kaia og Kjell klaget på over Atlanterhavet. Ingen nevnt, ingen glemt.

Tre uker går overraskende fort. Vi har besøkt hvite strender, snorklet med skilpadder, blekkspruter, fargerike (og farlige, lurer Katrine?) fisker, shoppet, løpt og gått turer i land, solt oss og hatt en hel del regn. Vi er brune, har fyllt opp lageret med klemmer fra Mamma, og klare til å begynne på hverdagen i kalde nord igjen.
Takk for en fantastisk ferie!
Hilsen fra de to søte små! ❤
Herligt 😍😍eg bjynte å grine allerede på fyste avsnitt 😍Dokk e heldige alle mann
LikerLiker
Herlig lesning!
LikerLiker
Veldig kjekt å lese!!! 👍
LikerLiker
det kom en tåre eller 2 fra meg også.Det var ikke det sammne å jobbe jorda rundt på en cruisebåt! Lissen
LikerLiker
Gøy å lese alt i dag😁Morsdag her så hadde tid til å endelig kose meg med bloggen deres! For et eventyr😍Kos dere videre! Alt vel her…. Gautefall og vinterferie med Fam Sakariassen i uke 8. Calahonda med Helene i Påsken😄kjekt å ha noe å se frem til! God klem fra meg😘😘
LikerLiker