Avreise fra Mindelo søndag 26/11 klokken 15:30
Kaia og Kjell hadde vært i Mindelo i en liten uke og fulgt med på vinden og fått rapporter fra våre venner som allerede hadde lagt over dammen, om vanskelige forhold. Lite vind og mye bølger så det gikk ikke fort og det var mye frustrajon. Men etterhvert som vi fulgte med på værmeldingene så vi at alle prognoser mente at Passatvinden holdt på å etablere seg, og det var strålende nytt for oss.
Og vi hadde kjempeflaks! Den søndagen vi hadde satt som avreisedag var Trade vindene på plass og vi suste syd-vestover med en gjennomsnittsfart på 7,5 knop, og det forteller mye om hvor gode seilforhold vi hadde. Barbados, som er den første karibiske øyen vi kommer til, passerte vi etter 12 dager og 6 timer, og det er utrolig raskt i forhold til de andre som var over dette året. Vi klarte å finne stabil vind hele veien mens vi hørte på radioen at det var båter rundt oss som ikke hadde det vindbeltet vi hadde. Så vi var utrolig heldige!!
Etter en mørk første natt, kom månen opp og ble etterhvert full og gjorde nettene til en lys og trivelig opplevelse. Skuta driver seg selv og styrer etter vinden så vi bare følge med og trimmer seil, jibber eller bytter seil inni mellom. Favoritt seilføring i 20 pluss vind aktenfor tvers ble etterhvert genoa spridd med spinnakerbom til den ene siden og storseil med preventer til den andre – såkalt Butterfly. Da toget vi avgårde i 8-9 knop eller mer og det klaget vi ikke på.
Stort sett så vi vind på mellom 20 og 30 knop, sol fra skyfri himmel og bølger på utrolig blått hav. Fargen på Atlanterhavet er som frostvæsken vi heller på bilene om vinteren, og vi skjønner hvorfor denne seilingen heter Blue Water Sailing. Dessuten var det 27 grader pluss i vannet. Det som var litt dumt var at vi ikke fikk badet i dette fantastiske havet med 3-5000 meter under oss. Vind og bølger gjorde det til en litt for hasardiøs operasjon og skipperen satt foten ned….
Vi så litt dyreliv – flyvefisk, fugler hele tiden og en del delfiner. Hval speidet vi iherdig etter men med null resultat og flyvefiskene ryddet vi av båten hver dag, og to ganger klarte de å komme seg inn gjennom luken eller vinduet og lande inne i båten. Og de stinker råtten sild!! Den ene lå i kabinen til Kaia og Kjell, og Kjell ble sendt i dusjen med beskjed om at den kroppslukten ville ikke Kaia sove med……og neste dag gjorde hun rent og fant en inntørket og stinkende flyvefisk på dørken bak døren ….. – unnskyld Kjell. 😎😳🙈
Vi har som vi har skrevet før fisket siden Norge uten hell. Men vi fikk nye tips i Mindelo og heiv ut snørene hver dag full av optimisme. Og det betalte seg!! Fire flotte fisk dro vi opp, to Dorado – eller MaiMai som de også heter, og to Wahoo som ser ut som Atlanterhavsmakrell. De ble drept med ren sprit rett i gjellene, et triks vi har lært av andre, og så filetert bak i cockpit med alt griset det fører med seg. Men det var bare å vaske etterpå, og er en på tur og fisker må en tåle griset. Middagene var grillet fisk og fisk i form med dill- og sitronsaus. Det manglet ikke noe i matveien underveis.
Annenhver dag bakte vi brød. Deigen ble satt til langtidsheving om kvelden for da bruker vi bare en teskje av den dyrebare tørrgjæren, og så bakt ut og stekt til frokost. Middagene var varierte; pasta med Idsøepølser, pasta med røkelaks og fløtesaus, thaikylling med nudler, hvit bacalao, fransk kjøttgryte, grønnsakssuppe og kiche for å nevne noe. Men det var så mye bølger at det kun var en dag vi kunne dekke skikkelig bord, resten av måltidene var det dype tallerkener i fanget.
Nattevaktene ble bestemt hver kveld under middag. Det er mørkt i 12 timer og vi delte natten i fire vakter a 3 timer, og det fungerte utmerket. Da vi nærmet oss Karibien fikk vi etterhvert Squalls-det er uværsbyger som kommer bakfra med masse regn og vind, og da skulle vi være flere oppe. Så de siste nettene var en på vakt og en hadde sovende vakt på saccosekken i cockpit (faktisk det beste stedet å sove) sånn at det var fort gjort å komme på. Da fikk de som sov nede kabinen alene (vi delte parene), og det var fantastisk å kunne bre seg ut i stjerneformasjon og finne stabilitet i bølgene.
Fullmåne og stjernehimmel så vi mye av, og det er fascinerende å finne ut at stjernebildene ikke står der vi er vant til. Den store Karlsvogna så vi bare om morgenen og da stupte den nærmest ned i horisonten, og det er ikke der vi er vant til å se den 😜✨
Siste natten hadde vi uvær og stabil vind på over 25 knop, – og bekmørkt. Det kom 3-4 squalls seilende også, de dukker opp som store oransje flekker på radaren, og den høyeste vindhastigheten vi så var 58 knop. Da hadde vi ett rev i storseilet og innrullet genoa og det var en heftig natt.
I morgentimene, midt i en squall rundet vi Bequia og entret Port Elisabeth – FREMME!!! Ut med ankeret og opp med champisen, utrolig glade og fornøyde med oss selv!
Jorden rundt med 2K 