Første dagen ruslet vi bare rundt i Tazacorte Port, den delen av byen som ligger ved sjøen, badet litt og tok en busstur til neste by mest for å gjøre noe. Vi er trøtte etter et par netter med seiling, og må holde oss våkne til det blir kveld 😜.
Dagen etter kom svenske White Pearl inn, og vi hadde gledet oss til å se de igjen. Sammen med Mia og Thomas var også Mias bror Kent. Vi bestemte oss for å leie bil sammen dagen etter for å se oss rundt på øyen. Men vi hadde jobb å gjøre, som vanlig, og denne gangen var det igjen autopiloten og genoaen. Autopiloten har laget en fryktelig klink-klonk lyd hele turen og er aldeles ikke frisk, og genoaen satt fast igjen og da vi rullet den inn utenfor La Palma falt det en del ned på dekk…..ikke bra 😳.
Så autopiloten ble skrudd løs fra «hullet» bak i båten og etterpå ble genoaen senket ned på dekket. Der så vi til vår overraskelse at fallet var røket-igjen, og det skal absolutt ikke kunne skje. Så Kjell måtte 21 meter opp og se hvordan ting så ut på toppen. Der oppe var ikke alt som det skulle, og vi forsøkte etter beste evne å fikse sånn at vi kan rulle inn og ut genoaen uten problemer. Seilet ble så heist opp og Kjell var oppe i masten en gang til og så på når vi rullet inn og ut. Det så og kjentes helt fint ut, så vi stolte på at dette nå var gode greier.
Autopiloten fikk litt TLC (tender loving care) og ble satt på plass igjen. Vi skjønner ikke hvorfor den lager disse lydene….
Så var det tid for biltur og forhåpentligvis en liten fottur også. La Palma er spekket med fotturer, lange eller korte rundturer eller frem-og-tilbake turer.
For noen veier!! Det var smalt og bratt og svingete, og den stakkars bilen hadde ikke verdens største motor så den sleit godt i bakkene med fem personer ombord!!
Men vi kom oss rundt, og vi kom opp på øyas høyeste topp Roque de Los Muchados, som er imponerende 2426 meter høyt. Her så vi rett ned i vulkankrateret, et halvsirkelformet krater med en diameter på åtte kilometer.
75 prosent av alle nettene på La Palma er stjerneklare netter med lite lysforurensning, og det gjør øya til et av den nordligste halvkules beste steder for observasjon av verdensrommet og stjernene. Derfor er det også et stort observatorie rett under den høyeste toppen.
Vi stoppet masse, tok masse bilder og var veldig imponert. La Palma har mengder med bananplantasjer, og de ligger tett i tett over hele øya. Flere ganger kjørte vi mellom bananpalmer, og vi kunne ha plukket bananer fra bilvinduet.
Litt fakta: hver bananpalme bruker ett år på å vokse seg stor nok til å bære frukt, og de bærer kun en bananklase, og så er den palmen ferdig.
Det er mye spiselig som vokser her, og på ett av stoppene langs veikanten fant vi blå og hvite vindruer, fiken, mandler, kastanjer, kakturblomst (spiselig) og fenikkel.
Vel hjemme igjen når mørket falt på, hadde vi vært over den nordlige delen av øya.
Neste dag var det å dra sydover, og kanskje få til en liten fottur. Veiene var litt bedre i dag, og vi kjørte stort sett langs havet. På det sydligste punktet var vi blitt anbefalt en restaurant, og den svarte absolutt til anbefalingen!! På samme sted holder de også på med naturlig saltutvinning, der alt arbeid er manuelt. Vi kjøpte selvfølgelig salt og lokalt brygget øl.
Etter to dager i bil hadde vi en lørdag der vi ryddet, stuet om båten, badet i 25 graders vann, slanget oss på den svarte sandstranden og kjøpte hel, fersk tunfisk fra fiskebåten til 2 euro per kilo.
Søndag formiddag var det ut på havet igjen med retning Gran Canaria.
Jorden rundt med 2K 