Jorden rundt med 2K

Kjell var oppe i masten i Tazacorte, La Palma, og gjorde utbedringer på rullen som vi bruker for å rulle inn genoaen (forseilet) på. Den har kranglet med oss helt siden vi forlot Norge, og på veien til La Palma satte den seg helt fast. Men Kjell fikset og vi forsøkte å trekke ut og rulle inn flere ganger i havn, og det virket OK så lørdag formiddag la vi ut mot Las Palmas med godt mot.

Det var god vind litt forfra (lenge siden vi hadde seilt kryss), så vi satte fulle seil og beregnet å være fremme ett godt døgn senere.

Ved 03.30 tiden blåste det opp, og Kjell vekket meg for å si at han ville rulle inn litt av genoaen. Det bråker sånn når vi gjør det, at det er like godt å gi beskjed så vet vi under dekk hva som skjer. Jeg hørte at winchen jobbet tungt, og sto opp for å følge med mens han rullet inn. Og så smalt det!! Vi skjønte begge at dette ikke var noen god lyd, men trodde at det igjen var fallet som røyk og det er håndterbart. Vi tente alle lys vi har ute og hentet noen lykter for å se hva som hadde skjedd, og så alle seileres (nesten) verste mareritt. Hele forstaget slang på seg så vi skjønte fort at det var forstaget som hadde røket. Hvordan i all verden det kunne skje hadde vi ikke tid til å fundere over, nå måtte riggen reddes!! For de som ikke er veldig inne i seiling – forstaget er wiren helt foran i baugen på båten som går opp i toppen av masten, og den wiren sikrer masten fra å falle bakover. Heldigvis har vi ett mindre seil som står på en wire rett bak forstaget, og som går 2/3 opp i masten, og det var det som nå holdt masten på plass. Selvfølgelig var det stummende mørkt og bølger og vind mens vi kavet med dette, sånne alvorlige ting skjer alltid om natten.  Kjell for frem på dekk (selvfølgelig med vest og løpeline) og fikk trukket tre av fallene våre helt frem i baugen og festet de der, så trakk han sjekkstagene bak – og så dro vi til det vi mente tauene tålte. Det så ut som om det skulle holde, og i tillegg revet vi ned til 3e rev for å minske presset på masten. Noe seil måtte vi ha for å stabilisere skuta i bølgene, men dessverre hadde vi ikke fått rullet inn hele genoaen og det var ikke mulig å ta den inn manuelt, så den strammet vi så mye vi torde og så fikk det bare stå til. Las Palmas var 10 timer borte så det var bare å motorseile den veien og vente på dagslys så vi kunne se hva som hadde skjedd. Vi valgte å gå til Las Palmas fordi der var det flere hundre seilere i disse dager som skulle over med ARC, en regatta som går over til Karibien-og da er det også et stort hjelpeapparat til stede for å ta seg av alt som må fikses før overfarten.

Alt gikk greit resten av turen, vi fikk surret inn genoaen da det løyet på morgenkvisten og vi entret Las Palmas og la oss på anker tidlig ettermiddag. Havnen er stappfull i disse ARC-tider og det var ikke mulig å få plass. Men det er fin ankringsplass innenfor moloen og da vi hadde ankret opp heiste vi Kjell opp i masten for å se hvordan det så ut og her er det som møtte han :

Neste dag var det inn til byen i Jollå for å finne noen som kunne hjelpe oss. Vi hadde blitt anbefalt en rigger, og han hadde både tid og alt vi trengte av deler på lager så det var nesten for godt til å være sant. Utover dagen fikk vi plass i  havnen fordi vi måtte ligge ved brygge når de tar ned forstaget, og så satte riggerne i gang med å plukke ned den ødelagte wiren. Dette var tirsdag, og de anslo at vi skulle ha alt nytt – både forstag og rullesystemet – i løpet av torsdag. Men dette er Spania og ARC+ skulle gå søndag, så vi hadde ikke førsteprioritet skjønte vi. Men vi klaget ikke, så lenge forstaget ikke var på plass fikk vi ligge på nåde i havnen og det var riktig trivelig. Vi hadde masse seilvenner som skulle seile med ARC+ på søndagen, så det var riktig sosialt og artig å følge forberedelsene deres.

Mandag formiddag var alt på plass og vi kunne rulle inn genoaen kun med håndmakt, mens vi tidligere måtte vi bruke el-winchen og det er fy-fy det har vi skjønt og lært nå…..

Litt fattigere men mye tryggere la vi oss ut på anker igjen for en natt før vi fortsatte vår ferd not sydligere Gran Canaria.