Det tok 46 timer å seile fra Porto Santo til Tazacorte på La Palma. Det vil si to dager og to netter på havet.

Overfarten har vært både flott og slitsom. Slitsom fordi vi bruker omtrent to døgn på å komme inn i rytmen med å gå vakt tre timer på tre timer av. Spesielt det første døgnet er slitsomt, det føles som om du ikke får nok av hverken søvn eller mat. Så går det seg gradvis til og etter to døgn føles det helt normalt å sove bare tre timer om gangen. Og da var det slutt for denne gang.
Vi satte ikke seil innenfor moloen i Porto Santo, men gikk rett ut på havet for å fikse det der. Utenfor moloen møtte vi mye mer vind enn vi hadde trodd, og 2-3 meter bølger. Egentlig ikke noe problem, vi ble enige om å heise storseilet med to rev og satte i gang-bare for å oppdage at vi hadde glemt å knytte på revelinene etter at vi hadde hatt bomtrekket av for reparasjon. Kjell forsøkte seg på noen akrobatiske stunt ute på bommen i bølgene, men vi skjønte fort at det ikke var lurt.

Så vi gjorde vendereis og dro innenfor den trygge bølgebryteren i Porto Santo havn. Der inne var det fort gjort å knytte tauene på plass og heise storseilet med to rev, samt å rulle ut cutterseilet. Så var vi igjen klar for å seile sydover.
Etter en liten stund ble cutterseilet rullet inn og ca 60% av genoaen rullet ut og sånn fortsatte vi med skiftende vind +/- 20 knop aktenfor tvers de neste to døgnene. I og for seg perfekte forhold hadde det bare ikke vært for de irriterende store bølgene fra siden de 30 første timene som kastet oss fra side til side. 🌊 Nettene var dessuten beksvarte uten måne, og til tider var det heller ikke stjerner å se, og da er det mørkt på havet!
Seilene ble nesten ikke rørt annet enn at genoaen ble rullet helt ut dag to, og vi rørte heller ikke rattet, styringen overlot vi til autopilot Wilma👍😎
Der natt nummer en var slitsom med rotesjø, rotevind og helt beksvart var natt nummer to rolig med stabil vind fra siden, lite bølger og en flott stjernehimmel.
100 mil fra land fikk vi koselig besøk av en bitteliten og veldig forkommen fugl, det var tydelig at den trengte hvile, og etter å ha hoppet rundt på båten fant den skjulested bak rattet og satt der hele natten.


Da det grydde av dag kom den frem igjen, spaserte litt rundt i cockpiten sammen med Kjell før den tok til vingene og forsvant. Koselig med blindpassasjer.
Men uansett hvor fine nettene er så er det godt når det gryr av dag, og da begynte vi også å nærme oss målet. Som en velkomst sammen med morgenlyset og La Palma ved siden av kom det en diger delfinflokk og lete rundt oss. Vi har aldri sett så mange, og nøyt synet av de lekne fiskene rundt oss.

Da vi nærmet oss Puerto Tazacorte så vi at vanntemperaturen var 24,9, og det var på tide med litt lauging!!! Og for en opplevelse å hoppe i krystallklart vann med den temperaturen. Og for de som lurte-ja, vi har tau på oss og alltid en som er ved båten 👏🏻😳
Vel inne i havnen fikk vi plass på brygge nr to, vasket, spylte og ryddet litt før en ankerdram og så litt hvile. Vi er litt på etterskudd på søvn etter et par dager på havet. Så gleder vi oss til 3-4 dager her hvor vi har tenkt å leie bil og se oss skikkelig rundt. Sannsynligvis kommer White Pearl med Mia og Thomas i morgen, så vi venter på de med den store utflukten. Alltid gildt å være flere.
ps:når Madonna synger om La Isla Bonita så er det denne øyen 😜
Det blir altså ikke Azorene før om noen år. Med tau og badedrakt når du hopper i havet er du alltid trygg 😉
LikerLiker