Etter 75 timer med litt knall og fall kom vi frem til den vakre øya Porto Santo!!

Havnen var full men det er ankring innenfor moloen så vi droppet ankeret på 4 m dyp og hadde godt feste. Ankeret ble sjekket med maske og snorkel og det hadde gravd seg godt ned i sanden.


Så var det innsjekking med politi, havnekontor og toll. De tuller ikke her!! Etter alt papirarbeidet var det tid til en liten ankerdram hos Sonic ( som hadde vært her i mange timer) før mørket falt på og vi fant køya. Det sies at sailors midnight er klokken 21, og det stemte godt denne lørdagen og vi sov i 12 timer…..
Dagen etter fikk vi melding på VHFen at det var plass til oss ved bryggen, og siden vi hadde mye reparasjonsprosjekter fant vi ut at det var best å ligge i havn. Dessuten er det billig å ligge lenge her. Etter 3 dager er prisen den samme som for en måned, for oss er det 120 € for en mnd og på anker koster det 6€ pr dag.

Det var søndag så vi tok livet med ro. Ruslet litt på moloen og så på alle tegningene og fant vår egen fra 2011, gikk 2,2 km inn til sentrum i varmen, fant et vannhull og en åpen matbutikk og gikk hjem igjen langs stranden.
Her er en fantastisk 7 km lang strand og krystallklart badevann på 23 grader.
Tilbake i havnen hadde katamaranen White Pearl med Mia og Thomas kommet inn. Vi har møtt disse koselige svenskene flere ganger på vår reise, så det var trivelig å se de igjen her. Vi avtalte å dra på scooter-tur 🛵 sammen rundt øyen neste dag, så da var det tidlig opp av køya.

Og for en flott dag!! Vi kjørte på kryss og tvers, stoppet ved alt som så fint eller kult ut og hadde lunsj på et knallfint lite sted «in the middel of nowhere». Hvem andre enn Charlotte og Henrik fra Sonic satt der og spiste da vi kom…..men de hadde syklet så de var adskillige hakk sprekere enn oss.🚴♀️🚴



En uforglemmelig dag der vi tror vi fikk med oss det aller meste øya kan by på
Sammen med Madeira, Salvage og Disertas danner Porto Santo øygruppen Madeira. Porto Santo er 42 m2 og har ca 5000 fastboende. Øygruppen ble oppdaget i 1417 av Portugiserene, og de tok eierskap og etablerte seg her i 1418 med egen guvernør. Året etter oppdaget de også Madeira. Christopher Columbus giftet seg med guvernørens datter og bodde på Porto Santo i 1460-70.
På tirsdag fikk vi låne en hall av Marinaen, sånn at vi kunne sitte inne og reparere genakkeren. Vi hadde hørt om denne hallen som ligger rett ved vaskerommet, og det var bare å låne og ta seg til rette – for en service. Store deler av ukens hverdager ble derfor tilbrakt med å teipe sammen det ødelagte seilet, og da det fellesprosjektet var ferdig sydde Kaia zigzag-sømmer rundt alle skadene.
Fredag kveld stengte de (heldigvis..) hallen for helgen, og det var faktisk veldig deilig å ta helg.
Midt i uken kom katamaranen Vega inn. Den har vi også hatt følge med i flere måneder, så nå ble det gjensynsglede med både voksne og barn.
Helgen ble brukt til bare hygge. En rusletur til byen og litt handling før vi tok Jollå og kjørte ut på utsiden av moloen og snorklet. Vannet er utrolig deilig og klart, og vi bader hver dag i 23-24 graders vann.. De første dagene badet vi fra båten, men så fikk vi se at naboen pumpet toalettet sitt rett ut i vannet ved siden sv oss, så da ble det en brå slutt på morgenbadet….
Lørdag ettermiddag hadde vi først en snorkle-tur på utsiden av moloen sammen med Asleik (8 år) fra Vega, og etterpå tok Kaia og Oddvar på Vega en tur ut til naboøya og hadde en liten time med dykking, mens Kjell og Sigri (Oddvars datter) svømte over oss med snorkel. Masse flotte fisker i regnbuefarger og nydelig vann.
Vi hadde blitt advart av mange om storme Ophelia som var på vei nordover og som skulle forbi Madeira og Porto Santo. Søndag fikk vi kjenne litt på denne damen. Først kom det kraftig svell i havnen, det vil si store, seige dønninger som river og sliter i både brygger og fortøyning, og så kom vinden samtidig med tidevannet. Da ble det så mye drag i havnen at det ble ubehagelig å ligge ved bryggene, så naboen vår forsvant ut for å ligge på anker. Noen få minutter etter han gikk vi også, vi var usikre på om bryggen ville holde oss og den neste timen var det flere båter som ble bedt av marinapersonalet om å gå ut på anker. Så der ble vi over natten, med knallgodt ankerfeste og hadde det sannsynligvis bedre enn mange av de som lå ved bryggen.