Jorden rundt med 2K

Porto Santo!! Etter 75,5 timer og utseilte 505 nautiske mil er vi fremme 👏🏻☀️

Vi kom oss ut fra marinaen klokken 0930 sammen med Sonic, etter å ha fylt opp begge båtene med diesel. Etter tre timer med diesel kjøring i kraftige sidebølger kunne vi sette seil og dra rett ut i Atlanterhavet. Det var varmt og god og vinden kom aktenfor tvers, så vi suste avgårde i 7-8 knop og koste oss. Det var fremdeles mye bølger, men de kom mer forfra og da er det bare ubehagelig å bevege selg ombord, men ingen gjenstand for kvalme. Ved solnedgang spiste vi middag – gryterett fra trykkokeren (kjempegodt), og så gikk Kjell i seng. Det var tid for å starte vaktene og han skulle sove i tre timer før det var hans tørn.

For noen fantastiske netter!!! Fullmånen har lyst opp havet og skuta som om vi satt under en gatelykt🌝 og vinden har kommet jevnt og trutt skrått bakfra mellom 20 og 27 knop.

Vi har toget avgårde i god fart med Wilma autopilot ansvarlig for styringen, og byttet på å holde vakt hver tredje time. Vi har satt ett eller to rev i storseilet om natten og rullet inn litt på genoaen, for å ha det litt roligere ombord, og det gikk nesten like fort.

Da det nærmet seg første morgen hørte vi ulyder i autopiloten, det hørtes ikke bra ut og vi håndstyrte de siste fire timene frem mot dagslys. Det er ikke mye reparasjoner vi kan gjøre om natten selv om det er månelyst.

Etter morgenkaffe og litt frokost fant Kjell frem verktøy og krøyp ned i luken bak og demonterte autopiloten. I flere timer skrudde han fra hverandre deler, byttet det vi hadde og skrudde sammen igjen, mens Kaia styrte.

Så var det å få alt på plass igjen og krysse fingrene…..🙈…. og det virket!!! Jubel og lykke ombord. Det er ganske slitsomt å styre i flere timer med 2-3 meter bølger og stadig skiftende vind, det krever stor konsentrasjon og mye «ratting» og etter to timer er vi ganske skutt. Så Wilma er vi veldig glad i😍

Vi hadde hatt samme seilføring hele dagen mens Kjell reparere Wilma, men nå var det tid for å rulle ut resten av forseilet og få litt mere fart. Det hadde vært veldig tregt å rulle ut og inn de siste dagene, og igjen var det tungt å rulle ut de siste metrene, og sånn skal det ikke være. Ganske riktig, her var det noe som ikke var rett og før vi visste ordet av det lå 70 kvadratmeter genoa (eller fikk som det også kalles) i sjøen!!! Fallet – det tauet vi heiser seilet opp med, hadde røket rett av og da detter seilet fort… sånn er det med gamle tauer. Heldigvis er toppen festet i en rull i forstaget, så vi hadde feste på seilet både foran og bak, men det var fremdeles litt dramatisk med seil i vannet i mye vind og bølger. Til vår forbauselse og glede gikk det relativt lett å få det opp på dekk for så å feste reservefallet og heise genoaen opp igjen. Jeg sier det var lett, men vi brukte nok noen timer på å få alt på plass 😎. Men for en lykke at vi hadde autopiloten igang igjen for det hadde ikke vært lett å berge det seilet alene mens den andre sto til rors.

Vel ute på havet hadde vi avtalt med Henrik og Charlotte at vi skulle kalle hverandre opp på VHF kanal 16 to ganger i døgnet for å ha en «kompis sjekk». Første kvelden snakket vi sammen, da så vi de foran oss i horisonten. Neste morgen klokken 8 var de ca 8 NM øst for oss og alt var OK. Neste sjekk var torsdag ettermiddag klokken 1800, men da fikk vi ikke kontakt. Vi hørte hans oppkall, men han kunne ikke høre oss – det ville si at vi var kommet ganske langt fra hverandre. Så vi ga opp, og så hørte vi oppkall: 2K, 2K, 2K, dette er Christian Radich. Vi lurte veldig på hva de ville, og ble gledelig overrasket da de sa de hadde hørt vi forsøkte å kalle opp Sonic, og lurte på om vi ville at de forsøkte, de var kanskje nærmere og hadde høyere antenne 😍. Og hvis de fikk kontakt, hva skulle de si? Og så ba de oss være i bero så skulle de gi tilbakemelding hvis de fikk kontakt. Dette har vi aldri opplevd, og det var skikkelig artig, Det hører med til historien at vi ikke hørte noe mer….

Sonic hverken så eller hørte vi mer til, de har en båt som kunne seile mer direkte mot målet så de var inne 8 timer før oss og hadde seilt 50 mil kortere.

SEILTEKNISK INFO FOR DE INTERESSERTE

Totalt seilt 505NM, rett linje fra Lagos til Porto Santo er 450NM med en heading på 241 grader.

Døgn 1: utseilt distanse 165NM. Vi måtte skjære mot vest med vinden inn på ca 120 grader, for å kuvende om natten og skjære tilbake, vind mellom 20 og 60 grader i 20+ knop, opptil 30 enkelte perioder. Satt 2 rev og innrullet 1/3 genoa for natten. 2K klarer ikke platt lens i de store bølgene som var.

Døgn 2: utseilt distanse 151NM. Fremdeles skjæring på 120 grader men ikke på rett kurs, vind mellom 20 og 60 grader i 20+ opptil 30 knop innimellom. 2 rev og innrullet 1/3 genoa hele døgnet, pluss genoa i vannet….Vi kuvendte flere ganger for ikke å komme langt av kurs.

Døgn 3: 157NM. Rett på målet med vind aktenfor tvers, 20+ knop og full seilføring i dagslys, ett rev og 1/3 innrullet genoa om natten og formiddagen.

Døgn 4: 3,5 time og 32NM