Jorden rundt med 2K

Det var på tide å dra videre 😄😆 men først var vi tidlig på land og fant et skikkelig supermarked og fikk handlet litt av hvert. Så, ved høyvann, satte vi baugen mot Cascais.

Det var drøye 50 NM dit, dvs ca 10 timer, så vi ville komme inn etter mørkets frembrudd. I og for seg uproblematisk da det er godt med plass og vi tenkte å droppe anker, MEN det kryr av fiskeredskaper land kysten. Den siste timen inn i mørket var en slags bingo-lotto der vi kjørte sikksakk mellom de fiskebøyene vi klarte å se. En så vi ikke, men hørte den derimot veldig godt da den skrapte mot skutesiden…. Det gikk godt, vi hadde tatt den på kanten og fikk den ikke med oss hengende på kjølen.

Vi ankret opp i masse vind sammen med mange andre båter, og det så ut som om ankeret fikk godt tak så vi gikk trygge til sengs. Vi har med oss IPaden på «nattbordet» og kan på kartet der følge med om båten flytter på seg. I så mye vind og bølger som har vært de siste fire nettene, så er vi våkne mange ganger begge to og sjekker forholdene. Noen lange sovenetter er det en stund siden vi har hatt😏.

Så var det morgenbad i 17,5 grader på Kaia, rydding og vasking, sjøsetting av Jollå og på med påhengsen. Det blåste så mye at det var uaktuelt å forsøke å ro inn til land. Vi har vært i Cascais flere ganger før, men alltid ligget inne i marinaen. Nå er vi på lavbudsjett og øver på å ankre, og siden Cascais er en av de dyreste havnene valgte vi å bli for anker ute i bukten sammen med flere av de vi treffer stadig. Her lå Vega og svenske White Pearl, og litt senere kom også norske Cheetha.

Vi opplevde første dagen at båten dregget – dvs at ankeret ikke satt fast og vi flyttet på oss. Nå er vanligvis ikke veldig dramatisk siden vi ankrer på grunt vann, 6-7 meter, og det er veldig lang-grunt. Så ankeret fester seg vanligvis igjen. Det gjorde det ikke denne gangen, men vi flyttet oss ikke veldig fort heller så vi lurte litt på hva som skjedde. Til slutt heiste vi ankeret og fant grunnen, vi hadde fått en DIGER stein inn i hele ankeret og det var den vi hang på! Etterhvert som ettermiddags-vinden økte på holdt den ikke lenger og vi dregget sakte men sikkert.

Det var heller ikke lett å få den ut av ankeret, men etter en stund med trøstesløs forsøk kom Kjell på at vi kunne feste tripplinen i båten og senke ankeret sånn at det ble hengende opp-ned og så glei steinen ut. Smart! Og så glade vi var for at vi hadde festet tripplinen den dagen. (Trippline er et sterkt tau vi fester i forkant i ankeret før vi setter det, og så en bøye opp til overflaten rett over ankeret. Det er to grunner for det; da kan vi og andre se hvor ankeret vårt ligger og unngå å ankre over det, og hvis det sitter aldeles fast så kan det ofte hjelpe å heise ankeret via tripplinen, dvs at vi løfter det i fronten og ikke bak langs stangen)

Cascais er en travel by, med badestrender, fiskere, en aktiv seilforening og et sjarmerende bysentrum. De har klart å beholde det Portugisiske særpreget midt i et travelt turistsentrum med suvenirbutikker og restauranter. Vi liker godt å bare rusle rundt i byen og en tur ut til marinaen og seilforeningen. På havnen er det mye seiljoller utpå, vi så noen nydelige Draket (norsk designer ?) og en liten jolle som seilte sikksakk mellom oppankrede båter mens han foilet. Imponerende balansekunst. Vi satt også og nøyt synet av en Volvo Ocean Race båt som trente ute i havgapet – flotte båter 😄

Familien på Vega inviterte oss med på tur til Sintra, en liten by inne i landet som er spekket med attraksjoner-borger og slott som er verd å besøke. Thomas i White Pearl skulle holde et øye med båtene, så tidlig torsdag morgen var det bare å ta bussen og bruke hele dagen i Sintra. En skikkelig turist-magnet var det, men vi plukket ut et par steder vi ville besøke og kom oss dit med de oppsatte bussene. Det ble også lagt inn pizza-stopp på Pizza Hut, og det var stor stas for både store og små 😜.

Det var kveld innen vi kom hjem igjen, og båtene lå der vi hadde forlatt de og det er alltid godt å se. En er liksom ikke 100% sikker når en ligger på anker.

Fredag ruslet vi bare i byen og gikk innom Charlotte og Henrik i Sonic som hadde kommet inn i marinaen i går. De har vi ikke har sett siden Spania. Vi sa hadet til Vega gjengen og gjorde klart for tidlig avreise. Middag laget vi i trykkokeren, som langturseilere anbefales å bruke da den sparer på gassen. Så vi må lage noen middager for å lære før vi skal over det store havet – kjøtt og grønnsaker og kraft i trykkokeren var dagens valg, og det var veldig godt.

Etter fire netter her på anker i mye vind, var det på tide å dra sørover. Nå er det Algarvekysten som gjelder og forhåpentligvis varmere badevann.