2/9 En kort men «bumpy ride» fra Nazare til Sao Marthino do Porto

Det ble en ekstra natt i Nazare fordi marina-personalet sa at vi høyst sannsynlig ikke kunne komme inn i Sao Marthino do Porto med den vinden og de høye bølgene som var. Denne grunne bukten, der det kun er ankring, har en vanskelig inngang og den blir ved for høye bølger liggende neste tørr når det bryter.

IMG_0867
Sao Marthino do Porto

Men neste formiddag var vi avgårde og det skulle bare være 5 mil, ca en time. Det var mye av det vi kaller svell – lange, seige dønninger som er igjen etter dårlig vær. Vi fikk de sidelengs etter en morgen med kun kaffe, en søt croissant og dieselfylling. Ikke lurt!! Det er kjent kunnskap at en blir lettere sjøsyk på tom mage, men siden vi aldri blir syke bryr vi oss ikke. Men nå har vi har lært «the hard way»…. Begge to ble lettere uvel på den lille timen, og vi var veldig glade da vi stakk baugen innenfor åpningen og rullingen avtok.

IMG_0851
Innseilingen

Vi måtte passe på at vi gikk inn her på halv høyvann eller høyere, så det gjorde vi.

Litt om ankring

Vel inne er det dypeste området tre meter, og vi valgte å kaste anker på et sted som er merket på kartet med 2 meter, men dybdemåleren viste nesten 5 på høyvann. I tidevannstabellen sto det også at på det laveste ville det være 0,79 over laveste lavvann, som er den dybden som står i kartet. Det betydde at vi på det laveste ville ha en dybde der vi kastet anker på 2,79 og vi stikker med kjølen 220. God plass altså 😜 På fem meter slipper vi ut ankeret og 3-4 ganger dybden i kjetting. Så rygger vi eller driver til ankeret setter seg, og så fester vi det ved å kjøre hardt bakover (2000 omdreininger) i noen sekunder. Da pleier Bruce-ankeret å «sitte som heia». Etterpå setter vi på to avlastnings tauer på kjettingen, og fester disse i pullertene i båten for å avlaste ankerwinchen. Se bilde for bedre forklaring….

IMG_1163
Avlastning for ankervinsj
IMG_0858
Her ligger vi, masta i midten.

Ganske artig var det da vi kom inn og så at det var en båt til, og den var norsk. Senere på dagen kom også norske Vega som vi har møtt flere ganger, og hva var oddsen for at tre norske båter skulle ankret denne lille og ikke veldig omtalte bukta??

Dagen ble avsluttet med burger-middag på land med Vega og etterpå hentet Kaia vaffeljernet og svingte opp med Toro vafler. Alltid populært 😄

Neste dag var utforsking og de to andre båtene dro. Det var mye vind og svell og båten var veldig urolig, så om kvelden rigget vi oss med symaskin og laget til ankerseil. Dessverre har vi ikke bilde men legger ved et fra nettet så dere ser hva vi mener. Vårt trenger litt justering men det hjalp mot slingring i vinden.

IMG_1160
Ankerseil
IMG_0857
Et hull i fjellet som førte ut mot havet. Hvorfor fant vi ikke ut.
IMG_0860
Jollå er vår trofaste følgesvenn disse dagene på anker

Mandag morgen var tåke igjen grauttjukk, vi så såvidt nabobåten, og ALT ombord var fuktig. Er passelig lei av dette nå, og vi besluttet å dra et stort jafs lenger sør. Mens vi ventet på at tåken skulle lette fant vi et megastort supermarked, og det er alltid kjærkomment å få fylt skuffer og skap med tørrmat. Så var det å bare vente på høyvann for å komme ut og sette kursen mot Cascais.

Oppfølging av ankring et par dager senere: da vi ankret i Cascais dregget vi sakte men sikkert – dvs at vi flyttet oss som om ankeret hadde sluppet taket. Dette er skrekkscenario for båtfolk… Vi tok opp ankeret for å flytte oss – og dette er hva vi hadde feste i på bunnen:

IMG_0869

 


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s