Etter 8 dager i en hyggelig marina var det igjen tid for å strekke kjølen. Både båt og mannskap begynte å lide av brakkesyke…😄
Vi la ut i lite vind, og den lille som var kom midt i mot – og som vi har hatt i mange dager så var det kald og våt tåke. Denne delen av kysten er beryktet for det har vi får høre, og denne sommeren har vært kaldere og med mer tåke enn vanlig – typisk. Vi fryser når det er 15 grader…
San Jacinto
Men det kom litt vind og vi motorseilte de 40 NM ned til Aveiro. Eller rettere sagt Sao Jacinto som ligger i innseilingen.
Vi leste i bøkene våre og så på kartet at vi ikke kunne komme inn til Aveiro, som ligger i enden av en mudderet elv midt i et sumpområde, men at vi måtte kaste anker utenfor naturreservatet Sao Jacinto. Det gjorde vi, en fin og vindstille aften og ankeret satt som støpt.
Vi laget mat og belaget oss på en rolig aften i båten – og så kom musikken 😄👏🏻. Det viste seg at dette er en konsertarena med GIGA scene og dertil egnede høytalere, så vi trengte ikke gå på land for å høre noe 😜. Men det var flott musikk og de ga seg rundt midnatt. Vi har vært «forfulgt» av konserter enten det har vært store eller små steder, og har hatt gleden av masse god musikk. En liten smule irriterte i Spania der de ikke ga seg før klokken 0600, men ikke være enn at det var moro å høre på folkelivet.
Vi var i land i den bittelille byen, men det var ikke veldig mye å se, stort sett endeløse sandstrender. Mer spennende var Aveiro som blir kalt Portugals Venedig på grunn av mange kanaler midt i byen og gondolene som seiler på disse.
Vi våknet etter natt nr 2 på anker til regnvær, og fant ut at vi like gjerne kunne ta en tur oppover elven mot Aveiro og se hvor langt vi kunne komme. Det er et luftspenn med høyspentledning før byen, og vi klarte ikke finne ut hvor høyt det var. (Vi vet nå at det er 18 meter og masten vår er 22).
Vi fikk en dag litt utenom det vanlige… Aveiro har som sagt ingen marina eller havn vi kan ligge med vår båt, og etter å kjørt litt frem og tilbake rett før byen, fikk vi ligge ved flytebryggen til det eneste trebåtvekstedet her. Vi fikk også en omvisning på området og ble fortalt om de originale gondolene. Disse spisse, flatbunnet båtene ble opprinnelig brukt til å frakte saltet som de utvinner fra elven, ned til munningen. Der ble saltet losset på større båter og fraktet ut for salg.
Aveiro
Turen gikk så med Jollå til Aveiro, hvor vi for første gang har blitt sluse inn i jolle!
Deretter tok vi turen sammen med alle Venezia kopiene langsetter kanalene i Aveira som er det nærmeste en kommer til Venezia her i Portugal… Veldig klart at en Zodiac jolle med 2 nordmenn ikke er et vanlig syn her… Men smilende fjes og thumbs up over alt..
Etter god tapas i byen dro vi hjemover opp elven ved 19-tiden. Ville komme til båten før det ble mørkt og så var vi usikre på når slusen stengte. Ingen grunn til uro, det var høyvann og slusen var på vidt gap, så vi var hjemme før 1930. Og godt var det!! 15 minutter etterpå var tåka så tjukk at vi ikke så over til andre enden av elva. Det hadde ikke vært greitt å være ute i Jollå i det der.
neste morgen var det ikke fullt så galt og vi fortsatte vår ferd sydover.
Jorden rundt med 2K 