17/8 fra Povoa de Varzim til Porto

Som sagt i forrige innlegg så cruiset vi sakte men sikkert mot Porto under kun genakker, og hadde tre deilige timer langs kysten før vi gikk inn i Duoro-elven og inn i Duoro marina, som er en relativt ny og fin (og dyr) marina.

Porto er den nest største byen i Portugal, etter Lisboa, og en av de største urbane sentrene i sørvestlige Europa. I følge Wikipedia så reiset

IMG_2793Vi har vært her før, og visste at rett ved sidene marinaen, på vei inn til Poro, ligger det en bitteliten Portugisisk landsby som heter Sao Paulo. Her virker de nesten uberørt av at vi lever i 2017. Her er det kommunale vaskeriet en hall med masse, store kar der kvinnene kommer med husmorforklær og klesvasken og skurer på gammeldags maner. Etterpå henger de klærne opp på snorer som holdes oppe av trestaur. Dagens middag tilberedes og spises ute på fortauet når været tillater det, og der henger også klesvasken med de små plaggene. Vi blir ikke lei av å gå her og kikke (glane…?).

IMG_2776 Klesvask i solnedgang
Middag for vårt vedkommende er helst dagens fisk som grille på gaten på store griller og så spiser vi på trebord på fortauet. En annen dag bestilte vi noe vi ikke visste hva var og fikk en stor keramikkbolle full av en slags fiskesuppe med masse reker, kreps, skjell, strandkrabber og trollkrabbe – alt med skallet på. Godt var det men vanskelig å spise. 😄

Vi la ut på tur på fredag og skulle finne jernbanestasjonen der Sara skulle reise fra neste morgen. Vi rotet oss nok litt bort siden vi endte på en skogssti😫 😄

IMG_0721 Dette er ikke veien til jernbanestasjonen…
Vi har også skjønt hvorfor det er siesta i disse landene, og hvorfor vi ikke treffer mange locals ute og går. Det er rett og slett ulidelig varmt og vi er enige om at å gå på tur mellom klokken 12 og klokken 17 det gjør vi ikke igjen. Turen til jernbanen ble raskt erstattet med et vannhull og internettkjøp av biletter.IMG_0724 Såååå utrolig godt med et par cerveza og litt vann. Det var ikke ledige bord ( det fantes 3…) men trappen var helt flott syntes vi.
Så var det å gå langs Duoro-elven og inn til Porto. Vi kommer først til området Viola Nova de Gaia, som er det området der alle portvinshusene ligger, men gikk ikke på omvisning på noen av de. Men vi smakte litt på de edle dråpene på ett av de mange små serveringsstedene langs elven. Sara fortsatte på egen hånd over broen og inn selve Porto, mens Kaia og Kjell ruslet hjem igjen. Det var umulig å tak i drosje, så det var bare å rusle sakte langs elven og ut til marinaen igjen.