Så var vi under seil igjen 😄 stadig på vei sydover. Vi gikk langt ut for å finne vind, men det tok noen timer før vi fikk nok vind til å kunne seile. Vi forsøkte å sette både storseil og genoa, men det bare bråkte og slo så etter en stund ble det bare motor. Men så kom den sedvanlige ettermiddags-solen, og den siste timen hadde vi god fart på bare genoaen. Da vi entret bukten der Viana do Castelo ligger hadde vi fått 30 knop bakfra igjen.
I Portugal er marina-personalet veldig flinke til å komme ut og møte oss enten i lettbåt eller på bryggene når vi kommer. Vente bryggen her var full og svingbroen var lukket så vi var glade da lettbåten dukket opp. Men da han hørte at vi var 220 dype slo han seg på pannen og okket seg…det var lett å se at dette likte han ikke. Vi fikk ikke ligge på vente-bryggen og det eneste han kunne tilby oss var en plass innerst i den lille havnen og der var det bare 2 meter på lavvann sa han. Men det var mudderbunn så vi sa ja takk og tenkte at vi får se hvordan det blir.😜⚓️
Broen ble svingt til side og vi ble anvist en plass som var av det vanskelige slaget å legge til. Enda godt det var vindstille her inne, og Kjell manøvrerte skuta sikkert og flott på plass og vi lå dermed godt fortøyd midt i byen.
Vi bega oss ut i Castelo som viste seg å være en veldig fin, Portugisik by. De skulle ha «Portugals største festival» om noen dager, så forberdelsense var i gang med lys, scener og boder langs hele promenade.
Vi fant en liten, koselig restaurant og bestilte sjømat, Bacalao på Kjell og Sara, dagens fangst som var Dorado på Kaia og det siste var definitivt det beste. Vi avsluttet med restaurantens hjemmelagde snapps og forlot stedet med vinflasken som ikke var drukket opp i vesken. Det skulle vært hjemme !
Kaia var oppe kl 0530, rett etter lavvann og kunne konstatere at vi fløt, så det var ingen grun