Søndag løyet endelig de kraftige vindene såpass at vi kunne fortsette ferden innover Biscaya-bukten. Katrine er ventet til Bourdaux på mandag kveld – i morgen, og det er ikke mulig for oss å rekke helt dit. Men vi seiler så langt vi kommer så får hun komme med buss elller tog. Det er sånn det er å seile du er ikke herre alltid over egen tid.
Etter 30 timer var vi utenfor en by som heter Nantes, og det er en stor by som har egne flyplass og tog og bussforbindelse til Bordeaux. Så vi entret havnen til en av forstedene – Pornichet, ved 7 tiden om morgenen og fant en flott plass. Et par timer senere og noen telefoner med Katrine så var nye biletter kjøpt og hun fløy direkte Amsterdam til Nantes istedenfor Bordeaux. Også det betydde at hun var hos oss allerede klokken 13:30 og ikke ved midnatt 😍
På vei hit var det en fryktelig knirking i styringen, og selv om vi prøvde med smøring der vi kom til på havet, fikk vi det ikke bort. Vel i havn krøyp Kjell ned in»kahytten sin» – det tekniske stuerommet bakerst i båten, og fant et rorlager som var tørt OG en autopilot der en av splintene som holder den fast var nesten rustet bort. Så da gikk den dagen med jobbing…for Kjell 😜. Det er godt at han får brukt alt verktøyet han har stuet ombord.
Det er ikke langt fra der jeg og mine venninner oppholdet oss i 14 dager (syklet) se:Azay-leRideau. (hos Benny Brinch)
LikerLiker