Jorden rundt med 2K

Etter at vi forlot Bora Bora satte vi sammen med Uproar kursen mot Tahaa og Raiatea for å ta 2K på land på Raiatea for en understellsbehandling.  Det var nesten ikke mere bunnstoff igjen under etter at vi har vasket og skrubbet i flere år, og nå grodde det så voldsomt at vi ikke klarte å holde tritt.

Da vi heiste seil på Bora Bora takket lazy-bagen (trekket som seilet ligger i på bommen når vi ikke seiler) for seg. Vi har sett at solen har tært ganske kraftig på stoffet og reparert utallige ganger, men nå bare falt det rett og slett fra hverandre. Godt at vi hadde stoff om bord til å lage nytt, og på Tahaa fikk vi låne en brygge og måle opp. Trekket er 6,5 meter langt så det er vanskelig å måle og klippe om bord.

Opptaket på Raiatea var relativt problemfritt – vi måtte ta løs begge forstagene for å få plass i travel-liften og det liker vi ikke – men det er bare masse styr og egentlig ikke noe problem.Vi ble på land i tre dager, akkurat nok tid til å vaske skroget den dagen vi kom på land, male den andre dagen og så «splashe» igjen den tredje dagen. Kun ett strøk for vi har planlagt å ta henne på land igjen i april og reise en tur hjem til Norge.

Huahine var neste stopp og det er et sted vi stortrives. Her går livet i rolig tempo, byen Fare har alt vi trenger av butikker, bank, hamburger restaurant (som drives av en dame fra California), Yacht Club rett ved dinghi-bryggen og fine sykkelturer. Ankerplassen er på grunt vann, ca 3-4 meter og det er det vi liker aller best. Vi hadde nok ikke tenkt å være sååå lenge, men dagene gikk og vi hadde noen deilige uker her.

Første feiring her var Thanksgiving. Vi reiser med Amerikanere og for Lisa og Russ var dette en stor høytid og jubelen sto i taket da de fikk tak i kalkun på den lokale butikken. Vi ble invitert på et overdådig måltid mat i fantastiske omgivelser.

Neste høytid var jul, og før det flyttet vi oss over på østsiden av Huahine og ankret opp på grunt vann på sandbunn. Helt fantastisk flott og masse korallrev å snorkle på. På vår første snorkle tur kom det to gutter på 8 og 11 år svømmende ut til oss fra ett av husene, og de spurte om de kunne komme med oss hjem. Selvfølgelig sa vi ja, og hadde noen artige timer med noen fine gutter. Språket er jo et problem, men Kaia klarte å snakke nok med de til å skjønne hva de ville. Så de fikk både cola og hjembakt brød med smør og pølse (de spiste et helt brød!) og lekte med SUP-brettet og tegnet tegninger til oss. Til slutt måtte vi be de gå og de ba om lov til å komme tilbake i morgen. Vi så ikke mer til de de neste uken, og til ettertanke så var det kanskje ikke veldig lurt å invitere lokale barn om bord i båten vår med tanke på Covid. De lokale anser oss som en skikkelig smittebombe…..

Lille julaften var vi en tur på land og ble invitert av en gruppe lokale menn (og en dame som satt i bakgrunnen) til å delta på festen de hadde. De serverte oss mat (villsvin gryte) og sang og spilte for oss. En helt ubeskrivelig stund der vi ble tatt inn sammen med de lokale. Før vi takket for oss fikk vi med oss hver vår stokk med bananer og hver vår digre vannmelon. Alt dyrket her på øyen og det var ikke mulig å si at vi kunne klare oss med å dele. Det var sikkert 100 bananer på hver stokk og av erfaring vet vi at det blir modne alle på en gang. Så det var bare å begynne å dele ut til andre båter.

Julaften hadde vi om bord i 2K, og det ble en riktig festlig aften. Første juledag skulle vi feire hos Uproar, men det ble utsatt og isteden heiste vi anker og flyttet oss lenger sørover til Moorea og her feiret vi nyttår. Uproar har bestemt seg for å sette båten på båt (shipshippingship) i januar og frakte den til Florida mens de flyr hjem til Wisconsin og blir hjemme noen måneder. Avreisen var satt til tidlig januar så det var på tide å sette kursen mot Tahiti. Det var en liten detalj at begge båtene hadde klesvask på Moorea som skulle hentes, men vinden var så gunstig mot Tahiti og vi tenkte det var fort gjort å ta ferjen over neste dag og hente klesvasken. Det var ikke en lur ide – det tok 7 timer og kostet 1500 kroner i ferje og leie av bil for å hente alle klærne!

På Tahiti fikk begge båtene plass i marinaen som ligger midt i sentrum av hovedstaden Papeete, og det er faktisk ganske deilig med ubegrenset rennende vann og å bare kunne stige fra båten og inn på land. Vi hadde også masse nødvendige ærend som skulle gjøres – det er alltid en masse ting som må om bord når vi endelig er i byen – og våre venner skulle klargjøre sin båt for reisen hjem

I Fransk Polynesia har de sin porsjon med Covid-19, men det er mest konsentrert på Tahiti og Moorea. Disse to øyene har portforbud mellom klokken 2100 og 0400, og masker er påbudt på alle offentlige steder og butikker. Så det var masker og spriting av hender over alt, men vi klarte å gjøre alle ærend og være i Tahiti en uke uten å få noe smitte.

Så snart vi hadde vært med å sette Uproar på «shipshippingship» og sett våre venner avgårde på flyplassen kastet vi loss og bega oss ut på havet igjen Planen er å være i Tuamotos til mars og så vente på et værvindu som kan ta oss til Gambier, en av de andre øygruppene. Så båten er tungt lastet med mat siden vi av erfaring vet at det ganske begrenset med mat i de lokale butikkene. Vi har også tenkt å være en del på øde atoller og da må vi ha med oss alt vi trenger.

Christmas and New Year and shipshippingship

After we left Bora Bora, we set off with Uproar for Tahaa and Raiata. 2K was going on the hard for new antifouling. There was almost nothing left after we had been washing and scrubbing for several years, and now it was growing so violently that we could not keep up.

When we hoisted sails on Bora Bora, the lazy bag (the fabric on the boom that keeps the sail on the boom when we are not sailing) fell apart.  We have seen that the sun has worked quite heavily on the fabric and repaired countless times, but now it simply fell apart.  Luckily we had fabric on board to make new, and at Tahaa we borrow a jetty for measuring.  The cover is 6.5 meters long, so it is difficult to measure and cut on board.

The haul out was relatively hassle-free – we had to loosen both front stays to fit in the travel lift and we do not like that – but it is just a lot of work and not really a problem.

We stayed on the hard for three days, just enough time to wash the hull the day we came ashore, paint the second day and then splashing again the third day.  Only one stroke because we have planned to take her ashore again in April and take a trip home to Norway.

Huahine was the next stop and it is a place we thrive.  On the island life goes at a leisurely pace, the town of Fare has everything we need of shops, bank, hamburger restaurant (run by a lady from California), Yacht Club right by the dinghi pier and nice bike rides.  The anchorage is in shallow water, about 3-4 meters and that is what we like best.  We initially did not intend to stay so long, but the days went by and we had some lovely weeks here.

The first celebration was Thanksgiving.  We travel with Americans and for Lisa and Russ this was an important celebration, and as a big plus they found a whole turkey at the local shop.  We were invited to a sumptuous meal in a wonderful setting!

The next holiday was Christmas, and before that we moved to the east side of Huahine and anchored in shallow water on a sandy bottom.  Absolutely wonderful and lots of coral reefs to snorkel on.  On our first snorkelling trip, two boys aged 8 and 11 came swimming from one of the houses and asked if they could come with us home.  Of course we said yes, and had some fun hours with these nice guys.  Language is a problem, but Kaia managed to talk enough with them to understand what they wanted, and we gave them soft drinks and home-baked bread (they ate a whole loaf of bread!) They played with the SUP board and drew drawings for us but finally we had to ask them to leave and they asked for permission to return tomorrow.  Unfortunately they did not come back, and in retrospect it might not have been a good idea to invite local children on board our boat with Covid in mind.  The locals consider us a real contagion bomb… ..

One day we were on a trip ashore and were invited by a group of locals to attend the party.  They served us food (wild boar stew) and sang and played for us.  An unforgettable moment where we were taken in with the locals.  Before we left each boat was given a stock of bananas and a huge watermelon.  Both grown local and it was not possible to say that we could share.  There were probably 100 bananas on each stock and from experience we know they will all ripen all at once. 

We had Christmas Eve on board 2K, and it was a real celebration! The 25^th we were supposed to celebrate at Uproar, but it was postponed and instead we lifted anchor and moved further south to Moorea, and here we celebrated New Year. 

Uproar has decided to put the boat on boat (shipshippingship) in January and transport it to Florida while flying home to Wisconsin for a few months.  The departure was set for early January, so it was time to set course for Tahiti.  It was a small detail that both boats had laundry to be picked up on Moorea, but the wind was so favourable towards Tahiti and we thought it was quick to take the ferry over the next day and pick up the laundry.  It was not a smart idea – it took 7 hours and cost 1500 kroner in ferry and car rewntal to pick up all the clothes!

In Tahiti, we found a place in the marina which is located right in the center of the capital Papeete, and it is actually quite lovely with unlimited running water and to be able to just walk off the boat.  We also had a lot of necessary errands to do – there are always a lot of things to do on board when we are finally in town – and our friends had to prepare their boat for the journey home.

In French Polynesia, they have their portion of Covid-19, but it is mostly concentrated in Tahiti and Moorea.  These two islands have curfew between 2100 and 0400, and masks are required in all public places and shops. 

As soon as we had helped put Uproar on the «shipshippingship» and seen our friends leave for the airport, we headed out to sea again.  The plan is to be in Tuamotos until March and then wait for a weather window that can take us to Gambier, one of the other archipelagos.  The boat is heavily loaded with food since we know from experience that there is quite limited food in the local shops.