Jorden rundt med 2K

English below.

På vei fra Fakarava til Tahanea hadde vi som vanlig fiskesnøret ute, og denne dagen fikk vi et kraftig napp! Farten måtte ned for det var en stor fisk skjønte vi, så genoaen ble rullet inn og vi gikk opp mot vinden for å stoppe farten mens Kjell strevde med fiskestanga. Resultatet ble en 11 kilos tunfisk – Striped Tuna – og mat for mange dager

5 kg rene fileter

Tahanea var en flott opplevelse. Det er en øde atoll, det vil si at det er ingen fastboende der og atollen er klassifisert som et natur-reservat. Det er en utrydningstruet fugleart som lever her, uten at vi så den, så derfor skal turister ferdes med varsomhet.

Etter anbefaling dro vi til det sørvestre hjørnet av atollen og møtte våre venner Leslie og Derek på Ocean Blue. De hadde dradd før oss fra Fakarava, for vi måtte opp til byen og fylle bensin på påhengsen til Jollå. Det glemte vi da vi var og fylte opp med diesel til 2K. Det er som å glemme å fylle bensin på bilen din og så dra på langtur.

I disse hyttene bor det folk 3 mnd i året og samler kopra – dvs de samler og hugger opp og tørker kokosnøtt-kjøttet. Dette sendes til Tahiti for å eksporteres til USA og brukes i produksjon av såpe, kokosolje og margarin.

Vi fikk noen dager med pøsregn her også, og benyttet dagene til å gå tur på de små motuene (øyene). Det gjør bare godt med litt regn, for kaldt er det jo ikke. På vår vandring fant vi masse kokosnøtter, så det ble et helt lite verksted i en av hyttene og på stranden. Vi åpnet kokosnøtter, drakk vannet og spiste en del før vi malte opp resten av kokos-kjøttet og laget kokosmelk. Melken bruker vi i middager, det malte kokos kjøttet tørker vi og bruker i småkaker.

Dagene på Tahanea var stille og rolige. Ingenting hastet, det var ikke noe vi måtte gjøre så det ble mye snorkling, vandring på strendene og gode middager. Desverre måtte Leslie og Derek dra før oss, men først hadde vi en flott dag med dykking i passet her. Flotte koraller og mye fisk, og vi blir aldri lei av å dykke eller snorkle i det fantastiske klare vannet.

Så var vi alene igjen. Den ene solrike og vindstille dagen etter den andre kom, og vi bare lot tiden gå. Litt turer på land, padling på SUP-brettene, reparasjon av en lekk Dinghi, bading og snorkling – kort sagt late dager.

Vi ventet på at vinden skulle dreie litt sånn at vi kunne seile til Rangiroa, atollen der Kon-Tiki forliste. Men den lille vinden som var forble østfra så vi ble her i to uker, flyttet oss bare litt innad i lagunen for å oppdage nye steder.

En besvart kveld dro vi på land for å se etter kokos-krabber. Tidligere på dagen hadde vi satt ut feller, kokosnøtter vi hadde hakket hull på, for det har vi lært skal være trikset. Vi fant noen flotte krabber, men ingen ved fellene… Dagens fangst ble tre store hann-krabber vi fanget på stranden. De blir blendet hvis vi lyser de inn i øyene, og så kan vi få tak i de over ryggen (som en hummer). Hunn-krabbene lar vi gå for de skal lage flere krabber 😀😀.

Krabbene spiser det meste de kommer over, og har fått navnet sitt fordi klørne er så kraftige at de kan åpne skallet på en kokosnøtt. Så det er best å passe på når de fanges! Krabbene, som egentlig er nærmere en eremittkreps, kan bli opptil en meter i fra ben til ben, og med de kraftige klørne tenker vi de største ser fryktinngytende ut. De klatrer i palmene for å unngå rovdyr og spise frukten, og de har også blitt observert bærende på blanke ting som de stjeler fra menneskene (kniver, primuser, flasker)

Til slutt ga vi opp å dra til Rairoa og bestemte oss for å heller besøke atollene som ligger nord-vest.

 

On our way from Fakarava to Tahanea, we had the usual fishing line out, and this day we had a catch! The fisk was big and we had to slow down the boat while Kjell struggled with the fishing rod. The result was an 11-kg tuna – Striped Tuna – and food for many days

Tahanea was a great experience. It is a deserted atoll, there are no permanent residents and the atoll is classified as a nature reserve. An endangered bird specie lives here, so tourists should be treat the area carefully.

We headed to the southwest corner of the atoll and met our friends Leslie and Derek at Ocean Blue. They had left before us from Fakarava, because we had to go up to the city and refuel the Dinghi. We forgot that when we were filling up 2K with diesel. It’s like forgetting to put gasoline on your car and then go on a long trip.

We got some rainy days here as well, and used the days to hike the small motu (islands). It is nice with a little rain, because it’s not cold. On our hike we found lots of coconuts, so we had small workshop in one of the cabins and on the beach. We opened coconuts, drank the water and ate some before grinding up the rest of the coconut meat and making coconut milk. We use the milk for dinners, the dried coconut meat we dry and use in cookies.

The days at Tahanea were quiet and tranquil. No hurry, there was nothing we had to do so there was a lot of snorkeling, walking on the beaches and good dinners. Unfortunately Leslie and Derek had to go before us, but first we had a great day of diving in the pass here. Great corals and lots of fish, and we never get tired of diving or snorkeling in the amazing clear waters.

Then we were left alone. Sunny and calm days, and we just let the time pass. A little walks on land, paddling on the SUP boards, repairing a leaky Dinghi, swimming and snorkelling – in short lazy days.

We waited for the wind to turn a little so that we could sail to Rangiroa, the atoll where Kon-Tiki was stranded. But the wind remained from the east so we stayed here for two weeks, moved just a little inland into the lagoon to discover new places.

One night we went ashore to look for coconut crabs. Today’s catch was three big male crabs we caught on the beach. They get dazzled if we light them into the islands, and then we can catch them over the back (like a lobster). We let the female crabs go before they make more crabs 😀😀.

The crabs eat the most they come across and have been named because the claws are so powerful that they can open the shell of a coconut. So it’s best to watch out for them! The crabs, which are really closer to a hermit crab, can get up to a meter from leg to leg, and with the powerful claws we think the biggest ones look terrifying. They climb in the palm trees to avoid predators and eat the fruit, and they have also been observed bearing on shiny things they steal from humans (knives, primuses, bottles)

Finally we gave up going to Rairoa and decided to rather visit the atolls located north-west.