Jorden rundt med 2K

Som vi sa i forrige blogg, var det to glade og slitne seilere som så land tidlig torsdag 10.mai. Idet dagslyset tok over for natten fikk vi også melding på VHFen; «2K, 2K, dette er Vega. Er dere lang unna??» Klokken 6 om morgenen! Snakk om koselig gjensyn med gode seilvenner vi har hatt følge med fra Portugal i nesten to år😄⛵️

Etter å ha blitt godt fortøyd og hatt en ankerdram – eller to, var det familie-frokost med nystekte franske baguetter og brie ost ombord i Vega, velkommen til Fransk Polynesia

Etter litt Internett på den lokale Cruisers Cafe var det bare å ta apostlenes hester fatt og gå den lille halvtimen inn til byen Autona.

Vi måtte inn til Gendarmeriet og bli behørig sjekket inn i landet. Dessuten trengte vi lokale penger, litt fersk mat og Internett-kort. Det var deilig å bevege seg på land, og gyngingen vi hadde forventet etter 26 dager på havet merket vi ikke noe til. Har visst blitt noen skikkelige sjøulker begge to.😜

Da alle formaliteter var unnagjort og vi var tilbake på 2K var det bare å begynne på «to-do» listen. Ikke fritt for at det måtte litt rydding og vasking og klesvask til, pluss at vi måtte finne noen som kunne sveise festet til Watt & Sea generatoren som røyk et par dager før vi var fremme. Det ordnet de forøvrig glatt og billig på Work Yarden rett ved siden av etter helgen.

Mandag morgen kjørte Kaia inn for å hente vasketøyet som vi hadde levert til John et par dager før, og han spurte «do your husbond know anything about electricity?». Han trengte litt hjelp en times tid med noen stikkontakter sa han, og som betaling skulle vi få lunsj. Vi heiv oss rundt og plutselig var vi på biltur innover på øyen mot Johns hus. Det ble en sightseeing på en halvtimes tid og vi endte et stykke opp i fjellene med en fantastisk utsikt over havet.

Her installerte Kjell et «lite elektrisk anlegg», det tok 2-3 timer, før vi avsluttet med lunch with a view.

Kaia lærte å raspe kokos og lage kokosmelk og vi fikk med oss mengder av bananer, mango, stjernefrukt og pampelmos (grapefrukt på steroider) tilbake til båten. John lovet også å hente oss neste dag og kjøre oss frem og tilbake til butikken så vi kunne proviantere litt skikkelig. Det er gull verd for langturseilere

Båter kom og gikk hele tiden i denne travle ankerbukten, og på ett tidspunkt lå vi fire Norske båter på rad og rekke. Helt utrolig mye Nordmenn på langtur over Stillehavet i år! Siden det nærmet seg 17 mai ble vi enige om å finne en fin plass og samle så mange som mulig for litt feiring. Valget falt på bukten Baie Haianapa på nordsiden av Hiva-Oa, og rett etter at vi ankret opp og hadde fått Kristina og Axel fra Mare på besøk, hadde vi to Mantra Rays med vingespenn på flere meter som lekte rundt båten. Vi kastet oss i vannet og snorklet med disse mektige dyrene.

17. mai var S/V Vega, S/V Wapiti, S/V Mare og 2K samlet og klar for en fest-dag. Båtene ble pyntet med flagg og vimpler og alle samlet seg på Vega til stor, tradisjonell frokost.

Mare med Christina og Aksel ombord hadde vært på Haianapa flere uker allerede, og blitt venner med Tatjana og Adam, et lokalt par som hadde en liten gård på land. De stilte eiendommen til vår disposisjon for fest og moro på kvelden, og før det tok Adam med seg noen kompiser og Aksel og dro ut og skøyt villsvin og villgeit til middag. Helt utrolig hvordan de rigget til for oss, vi stilte kun med tilbehør til maten og oss selv og så grillet de geit og laget svin i kokosmelk. Denne 17. mai feiringen er den mest spesielle vi har opplevd!

Etter en flott feiring gikk vi dagen etter tur over fjellet og så ned på neste bukt – hvit sandstrand og grønt vann lokket bare et par mil unna. Så vi heiste anker og flyttet oss sammen med Vega og Waipiti og fant flott, klart badevann. Endelig var det forhold til å dykke, og vi hadde et par flotte dykk sammen med Mantra Rays og mange andre fisker.

 

Vi måtte til slutt videre, det var flere øyer å se før vi satte kursen vestover. Nå har vi tenkt å tilbringe store deler av «hurricane season» (november til april) i Marqueses, så vi får nok sett nok av øyene, men vi ville besøke litt flere enn Hiva-Oa nå. Så tidlig en morgen satte vi kursen nordover mot Ua-Huka, det ville ta ca hele dagen å komme dit. Vi hadde lest at det var mye swell og til tider vanskelig å ankre her, men vi ville forsøke. Men desverre, værgudene var imot oss her og ingen av de tre ankerplassen vi sjekket hadde forhold som tillot oss å komme på land. Så vi tilbragte en humpete natt utenfor en av strendene og heiste anker sammen med soloppgangen og satte kursen mot Nuku Hiva. Ua-Huka får vi sjekke ut en annen gang.

Nuku Hiva er den største av Marqueses øyene og er en frodig og flott øy. Fjellene rager høyt i ankerbukten og er nesten alltid hyllet inn i skyer som tidvis slipper mye både vind og regn. Vi hadde noen deilige dager utenfor tettstedet Taiohae, og fikk handlet både brie, croissants og baguetter 😜.

Men etter noen dager lengtet vi til stille og rolige ankerbukter der vi kan bade og gå tur, så vi heiste anker igjen og bega oss til nordsiden. Der hadde vi blitt anbefalt å legge oss i Baie d’Anaho.

For en flott ankerplass! Lite bølger, blått hav og hvite strender og en liten landsby inne på land. Etter noen timer her kom også Waipiti med Helene og Andreas ombord sigende inn, og det er alltid gildt med kjentfolk i nærheten.

Sammen med Helene og Andreas på Waipiti gikk vi flere gode turer inne på land, ble «spist opp» av mygg og NoNos. Så nå har vi lært å ta på myggspray😳