Jorden rundt med 2K

Etter mange deilige dager utenfor Portimao fant vi ut at det var på tide å strekke kjølen. Vi hadde fått gjort masse småprosjekter og snakket med masse flotte seilere, men nå ville vi se mere av denne vakre kysten med endeløse strender som avbrytes av gule, steile klipper og byer.

IHLA DE CULATRA

Vi har vært på naturreservatet Ihla de Culatra før, og har gledet oss til å komme tilbake. Dette er absolut ett av favorittstedene våre! Øya er en stor sandbanke som ligger rett utenfor byene Faro og Olhão, og den er en del av Ria Formosa national park.

Fordi øya har status som nasjonalpark er det begrenset med utbygging og det er ingen biler eller asfalterte gater. Det er lagt ut betongblokker til å gå på i de to små byene, og så er det laget tre-plattingen og broer for å lette (og styre?) adkomsten til de vakre strendene på utsiden. Den eneste måten å komme hit på er med båt, og det går ferger kontinuerlig mellom fastlandet og øya med solhungrige turister.

Vi kom inn sammen med Vega idet solen gikk ned og da kommer mørket hurtig. Det er ingen ønskesituasjon å ankre opp i mørket sammen med over 50 andre båter, på et område der du havner på grunn når tidevannet går ned hvis du har ankret feil. Så vi fikk ut ankeret helt i utkanten av feltet med oppankrede båter, og fikk godt feste – og så var det kveld.

En nydelig vindstille natt og vi sov godt til det grydde av dag igjen, men da var det også slutt på roen! Vi hadde tydeligvis ankret opp akkurat der taxi-båtene og fiskebåtene hadde hovedleden sin, og de gjorde ingenting for å styre unna og ikke lage bølger-snarere tvert i mot. 😜😏 Flytt dere sa de vel egentlig….. Vi gjorde også det litt senere på dagen.

Mens vi hadde frokostkaffe i cockpiten kom Oddvar fra Vega over i «hurtigbåten» 🚤(de har døpt dinghien sin det), og ble selvfølgelig servert kaffe. Da det etterhvert kom frem at han hadde bursdag måtte vi selvfølgelig ha en liten sommerakevitt eller to for å feire, før han kjørte hjemover igjen. Koselig med besøk på morgenkvisten. ☀️

Dagen ble brukt til utforsking av øya og bading på stranden sammen med Vega. Med 21 grader i vannet klager vi ikke lenger.

En deilig lunsj med Cataplana fikk vi også i en av de lokale restaurantene. Cataplana er navnet på en gryte med tett lokk som Portugiserne serverer fisk, skalldyr og grønnsaker -og noen ganger også kjøtt-i. Alt kokes sammen og serveres i gryten, så alle smaker bevares under det tette lokket. Et nydelig måltid.

Dagen etter gikk vi langs stranden og rundt øya (nesten i hvertfall).

og kom til bukten der det i 2011 lå masse båter halvveis oppe på land. Det var strandede langrurseilere som ikke kom lenger enn hit, og som bodde i båtene sine på land. Der lå også ei lita hytte som var bygd av det som ble funnet på stranden. Nå var det kun hytta som sto igjen, og den var malt og så riktig flott ut. Waliseren som bodde der kunne fortelle at politiet hadde fjernet alle båtene for ett år siden, fordi stedet hadde fått status som naturreservat og derved EU midler, men da måtte båtene bort. Han hadde gått til rettssak -helt til «supreme court» som han sa, for å få beholde huset sitt.

Vi så tre båter på land, og det var folk i de to nærmeste så vi – men båtene var nye og fine så vi tenker dette er noen som har båter som tåler å bli kjørt opp på land, og så gjør de heller det enn å ligge på sjøen??

Men den bakerste var noe merkelig som var overlesset med bøyer og fendere.

Da vi var på vei hjem så vi at det hadde kommet flere norske båter og det er riktig hyggelig å ta Jollå og kjøre rundt og snakke med alle.