Jorden rundt med 2K

Det er ingen tvil om at vi nå er på Algarvekysten. Dette er Portugals sørligste region, og har i løpet av de seneste tiårene blitt ett av Europas mest populære feriesteder. Strendene er fantastiske, noen er klemt innimellom de karakteristiske sandsteinsklippene, andre ligger brede og lange med parasoller og solstoler og ryddes med traktor hver morgen. Det ene hotellet er flottere enn det andre ligger langs kysten adskilt av små fiskelandsbyer. Og så kryr det av charterbåter. De går i skytteltrafikk med turister ut til grottene eller solnedgangen.

Vi ble et par dager på anker rett utenfor Lagos og puslet med alt og ingenting. Det er deilig å bare lese bok til en blir lei, og så lure på hva vi skal finne på. Og så skal det ikke glemmes at alt tar lenger tid enn hjemme. Trenger vi å handle er det ikke bare å kaste seg i bilen og kjøre til den butikken der vi vet de har det vi trenger. Nei, nå er det i Jollå og inn til byen, finne et sted vi vil «parkere», og så er det fots for å finne butikk. Mat pleier å gå ganske greit, men det er verre når vi skal ha spesielle ting og vi ikke aner hvor butikkene er. Vi går mye men har ikke vondt av det. Å vaske klær er heller ikke gjort i en håndvending. Som regel er det et stykke å gå til vaskerommet, og kanskje må vi innom marina-kontoret for å kjøpe poletter, og da tar det enda lenger tid. Så er det frem og tilbake for å hente, sette på ny maskin osv. Så er det hjem og henge det opp rundt på båten, og så huske å ta et ned før nattefukten kommer. Det kan faktisk ta hele dagen å vaske et par maskiner.

Matlaging og spesielt middager tar også lenger tid på gasskomfyren. Vi forsøker å lage skikkelige middager ombord, og det kan ta tid. Dessuten er plassen i byssa begrenset så ting må flyttes rundt hele tiden. Er vi på sjøen så er bølger og krenging også en faktor som kan gjøre matlaging til en prøvelse.

Vi lettet anker utenfor Lagos etter to dager for flytte 5 nautiske mil – ca 45 minutter – sørover til innløpet til en by som heter Alvor. Det er veldig grunt innover så vi måtte passe på tidevannet. Forskjellen på høy/lav var 3 meter, ikke så mye men nok når mesteparten av elven ligger tørr på lav-vann 😜. Vi ankret opp og fulgte med mens vannet sank. Vi var usikre, og da det var på det laveste viste dybdemåleren 1,6 meter, og vi er 2,20. Det skal jo ikke, men kjølen har nok laget en grop i sanden/mudderet pga av slingringen i strømmene, så vi lå godt.

Det er en ting som forundrer oss og mange andre seilere vi snakker med ; all vinden. Det blåser veldig mye hver eneste dag, og det var vi ikke forberedt på. Det er fralandsvind og den har tatt med seg det varme overflatevannet ut i Atlanterhavet så sjøtemperaturen er nå nede i under 16 grader. Om nettene detter lufttemperaturen til det samme, og da er det ikke varmt ombord!! På med ull-tøflene. Vi kan heller ikke sitte ute om kveldene pga all vinden, så vi er litt lei av den.

En annen ting er at det jo er en utfordring å ligge for anker når det blåser så mye. Vi er våkne flere ganger hver natt og sjekker at alt er OK. Den natten vi lå ved Alvor fant ikke Kaia ro, for vind og tidevann jobbet mot hverandre og gjorde at båten gikk rundt ankeret i sirkler og halte og dro og laget lyder i kjettingen. Det hjalp ikke at katamaranen ved siden av oss begynte å flytte på seg midt på natten, sannsynligvis fordi han mistet ankerfestet. En urolig natt, alt blir så annerledes i mørket og vanskelig å forholde seg til. Klokken 4 løyet heldigvis vinden og klokken 7 så det sånn ut.

Klokken 12 blåste det kuling igjen samtidig med inngående tidevannsstrømmer og vi mistet ankerfestet. Nok er nok -drittplass sa vi og kom oss avgårde 😤

Neste stopp ble Portimao, hele 5 nautiske mil til. Her lå Nedelandske Rings som vi har snakket med flere ganger, og de skrøyt av ankringsplassen. Vi kastet anker mellom alle andre i kuling, og fikk godt feste. Alle de koselige Portugisiske byene vi besøker begynner etterhvert å gå litt i surr. De er utrolig sjarmerende, noen mer turistifiserte enn andre, og vi liker oss best når vi kommer litt ut fra turismen og inn i de gamle bydelene. Der setter vi oss gjerne ned for en bika (espresso) eller en liten øl og nyter at tiden har stått litt stille.

Vi skynder oss langsomt videre langs Algarvekysten, leter etter små perler av ankringsplasser og tar en dag om gangen.