14/11 fra Gran Canaria til Cape Verde

Tirsdag ved 13 tiden var vi klar for avspark fra Pasito Blanco. Herfra og til Cape Verde øyene er det 770 nautiske mil i rett linje, og vi regnet med at det skulle bli lenger for vi er sjelden så heldige at vinden tar oss rett dit vi skal.

IMG_1471
Klare for første etappe av Atlanterhavet

Vi hadde bunkret det meste for både denne overfarten og for den fra Cape Verde og til Karibien. Vi hadde fått høre at vareutvalget er litt begrenset på øyene, så vi hadde tatt godt i med det meste. Til og med 80 liter diesel i jerry-kaniner hadde fått plass på dekk, selv om vi hadde sagt vi ikke skulle ha det…..

IMG_1479
Lebrett foran køyen i forpiggen. Den brukes til oppbevaring under overfart

Vel, ut på havet med oss og vi var spente på hvilke vinder vi ville få. De skulle gå rett vei, dvs komme nordfra, men det er alltid variasjoner og vind-dreiningen underveis.

Det ble 6,5 døgn før vi kastet anker utenfor Mindelo på øya Sao Vicente. Det var noen krevende døgn for vind og bølger var veldig tullete. Det var vind-skift på 30-40 grader og bølger fra alle kanter og det blåste 15- knop stort sett hele tiden. Vindskiftene og bølgene gjorde at det var vanskelig å holde trykk i seilene og fart i båten. Uten trykk nok i seilene står de og slår og det rister og dundrer i skipet og riggen. En tidlig morgen fikk vi nok av bråket og plukket ned alt og gikk for motor i fire timer for å lade batteriene hos både båt og mannskap.

IMG_1480

Siste døgnet spridde vi genoa og kutterseil og dreiv sakte og rolig rett på målet i 4-5 knop. Vi hadde det plutselig ikke travelt for det ville være natt uansett når vi kom frem så da var det bare å ta livet med ro.

IMG_1482
Hersens jerrykanner….

Vi kastet anker utenfor Mindelo sammen med mange andre seilbåter og fikk noen gode timer på puta – sammen – før det grydde av dag. Her ville vi gjerne ligge inne i marinaen for det har vært robbing av båter som ligger på anker og det ville vi ikke ta sjangsen på. Heldigvis fikk vi plass og hadde noen kjempefine dager.

På bryggen ble vi hilst med gode klemmer og hurrarop fra våre venner Rob og Agnes i Rings. 😍De hadde fulgt med på AISen og så at vi endelig hadde kommet. Det triste var at de reiste noen timer senere😩 men sånn er dette livet. Vi ser de igjen på den andre siden av Atlanterhavet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s