Jorden rundt med 2K

ENGLLISH BELOW.

FEBRUAR 2021

Fra Tahanea til Makemo lar seg gjøre på en dagsetappe, og vi gikk ut av passet på Tahanea sammen med 2 Drifters klokken 6 om morgenen. Det så ut til å være fin vind, og vi hadde tro på en fin dag på sjøen. Det fikk vi altså ikke. Vinden dreide midt imot og det samme gjorde bølgene, og det var alt annet enn en god dag på sjøen. Vi kom oss til slutt gjennom passet men alt for sent på dagen. Det er mange grunner – bommies – i lagunene, og uten solen til hjelp er de veldig vanskelig å få øye på før det er for sent….. Men vi klarte oss, en av oss på baugen og speidet etter farer og den andre konsentrert om kartet og etter en time kunne vi droppe ankeret i stille og rolig vann.

• 

• 

Neste morgen dro vi videre inn til den lille byen – Pouheva. Her hadde vi fått tips om at det var mulig å legge til på den offentlige bryggen, baug inn, så det gjorde vi. Vi ligger nesten alltid på anker, så det var artig å ligge til brygge og kunne gå på land akkurat når det passet oss.

• 

Makemo er en utrolig vennlig øy. Alle er smilende og ønsker velkommen, politiet ville vi skulle registrere oss, også det med et smil, og søppel kunne vi bare kaste i de store dunkene vi fant. I butikkene fant vi alt vi hadde bruk for (unntatt grønnsaker, men det er jo sånn det er) og vi fikk bestille ferske baguetter til frokost. Vannet i lagunen er spesielt klart, så vi hadde mange fine svømmeturer både ved båten og i passet.

• 

En ettermiddag gikk vi og Jenevora og Fergus fra 2 Drifters «tilfeldigvis» forbi huset til en av perle-farmerene på øya. Han var ute, og da vi spurte om han ville selge oss perler var det ikke nei i hans munn. De har dårlige tider nå, med lite turister og liten etterspørsel etter perlene sine. Så vi ble invitert inn og fikk gå gjennom det han hadde av såkalte fine perler. De sorte Tahiti perlene kategoriseres etter spesielle kriterier og prisen settes etter hvor perfekte de er. Vi valgte ut 8-9 «midt-på-treet» perler hver, og så spurte vi om han hadde perler som ikke egnet seg for salg. Vi vet at det er flere perler som forkastes enn det som godkjennes, og perlene som forkastes skal egentlig ikke selges. Men han kom trekkende med en stor pose med flotte, artige perler og det var dette vi egentlig ville ha. Så vi satt lenge og plukket og kikket, og da vi endelig var ferdige betalte vi ca 1000 kroner hver og var riktig så fornøyde. (vi kjøpte 8 fine og 52 ikke fine perler)

• 

• 

• 

• 

• 

Noen dager senere var det tid for 2K til å løsne fortøyningene og komme seg videre. Vi er på en agenda – først Raroia og så til Gambier.

Makemo – February 2021

From Tahanea to Makemo is possible on a day sail, and we went out of the pass on Tahanea together with 2 Drifters at 6 am. It looked like it could be nice wind, and we were hoping for a good passage. We did not get that – the wind and the seas turned against us and we had anything but a good day at sea. We got safely through the pass and found a nice anchor spot half way down the lagoon. Sailing or motoring in the lagoons without the sun can be hazardious. Most lagoons have lots of bummies – areas of corall high in the water and they are very difficult to see without the sun as a guide. Usually one of us is on the bow and looking for bommies  and the other concentrating on the map, and this time wereached our destination safely and could drop the anchor in calm water .

The next morning we sailed to the town – xxx. Here we had heard it was possible to tie to the public pier, and so we did. We are almost always at anchor, so it was fun to be by at the pier and be able to go ashore just when it suited us.

Makemo is an incredibly friendly island. Everyone is smiling and welcoming, the police wanted us to register, also with a smile, and in the shops we found everything we needed (except vegetables, but that’s the way it is) and we got to order fresh baguettes for breakfast. The water in the lagoon is stunning clear, so we had many nice snorkels by the boat and in the pass.

One afternoon, we and Jenevora and Fergus from 2 Drifters «accidentally» walked past the house of one of the pearl farmers on the island. Of course he wanted to sell us pearls, and we had a very nice hour in his garden going trough both the nice pearls and those who are rejected as not good enough for sale. The black Tahiti pearls are categorized according to special criteria and the price is set according to how perfect they are.

We all left his house with a little less cash and a good handful of pearls – that’s what I (Kaia) call a nice afternoon.

A few days later it was time for 2K to loosen the moorings and move on. We are on an agenda – first Raroia and then to Gambier.