Jorden rundt med 2K

English below

Vi er fremdeles i Fransk Polynia på 15e måneden, og det ser ikke ut som om vi kan forlate landet dette vakre landet på en god stund. Planen var å forlate paradisøyene i slutten av juli 2020 og seile til Cook Island, Nuie, Tonga og så New Zealand før orkansesongen setter inn i november. Men som alle vet har planer blitt kullkastet og snudd på hodet på grunn av Covid-19, og det gjelder også for 2K.

De aller fleste landene rundt oss har fremdeles stengte grenser. Fiji som ligger 1900 nautiske mil vestover (det vil si 12-15 dager eller som strekningen Stavanger – Madeira) har åpnet grensene, men det krever mye administrasjon og mye penger for å få en godkjennelse. Dette sammen med at vi seiler rett inn i cyklonsesongen som er fra november til april, og at Fiji ligger midt i cyklon-beltet gjør at vi ikke vil reise dit.

De siste månedene har livet returnert nesten til normalen, og vi har seilt mellom Tahiti, Moorea og Huahine. Vi har besøkt alle øyene flere ganger, men blir aldri lei 😍. Daglig er vi i vannet (som nå kun holder 25 grader-brrrr) med maske og snorkel og ser på alt livet under oss.

Vi har også leid sykler på Huahine, vært på utallige strandturer og plukket skjell, gått noen små fjellturer og hatt masse artige «happy hour» og gode måltider på land og i andre båter. Vi seiler for tiden sammen med gode venner og har mye artig sammen.

Naturen på atollene er fantastisk, og alle Selskapsøyene har små og store fjelltopper som kan bestiges. De er ofte bratte og vi bruker både armer og bein for å komme opp, men utsikten fra disse toppene er helt fantastisk, vel verd alt slitet. Og så har vi så godt av det! Det er ikke til å stikke under en stol at dette rolige seiler livet ikke gjør underverker på kondisjonen. Så litt høydemetere gjør bare godt.

 

Når vi er ombord i båten er det fremdeles vår ny hobby tre- og kokosnøtt arbeid som dominerer. Vi har etterhvert laget en del både bokser og kokosnøtt-boller, og vi har hatt stor glede av dette arbeidet. Baksiden av medaljen er en båt der gelcoaten blir veldig misfarget av både kokosnøtt og mahogni og teak, men det får vi ta tak i når vi er ferdige med prosjektene. Først litt klorin og så litt boning så er nok skuta fin igjen.

 

Mellom Moorea og Huahine er det 95 NM, dvs en nattseilas eller en grytidlig start på morgenen for å nå frem før mørket. Vi har gjort begge deler, og siden vi nå har vært så mange ganger på alle øyene så er det ikke noe problem for oss å komme inn i mørket. Vi vet hvor vi kan droppe anker og være trygge over natten, og så bare reankrer vi når det blir lyst hvis vi ikke er fornøyd med plassen. Aller helst liker vi å være på 3-4 meters dyp ( med en kjøl på 2.2) med sandbunn. Det er virkelig som å våkne opp i et akvarium med hai, stingrays, eagle-rays, akvariefisker og skilpadder rundt båten.

Været….det har vært en stor overraskelse 😳. Før vi kom hit leste vi side opp og side ned om alt det fantastiske vi skulle oppleve, men ikke ett ord fant vi om været vi skulle få. Den kalde årstiden, som er mai til oktober, er ikke bare sol og varme. Vi føler vi har hatt stiv kuling de siste 8 ukene, men det er jo sikkert en overdrivelse…men blåser mye gjør det, lavtrykkene som kommer jevnt og trutt med 25-30 knops vind kalles Maramou og de kommer tett de første vintermånedene. Dessuten har vi blitt akklimatisert og syntes at det kan bli litt kaldt både på land og i vannet.

Vi forsøker å ikke klage, vi ER i paradis og seiler mellom stillehavsøyer og snorker og dykker i krystallklart vann, plukker kokosnøtter fra palmene og lever et rolig og avslappet liv. Men vissheten om at vi ikke kan reise herfra er merkelig. Kanskje våkner vi en dag til en hverdag der Blue Water Sailors ikke lenger kan forvente å bli møtt med åpne armer der vi velger å droppe anker? Vi håper ikke det kommer til å skje, men er defitivt åpne for at det er endringer på gang.

• 

We are still in French Polynia in the 15th month, and it does not look like we can leave this beautiful country for a while. The plan was to leave the paradise islands at the end of July 2020 and sail to Cook Island, Nuie, Tonga and then New Zealand before the hurricane season begins in November. But as everyone knows, plans have been overturned and turned upside down because of Covid-19, and that also applies to 2K.

Most countries around us still have their borders closed, only Fiji 1900 nautical miles – or 12-15 days sailing west is is allowing cruisers in. But Fiji is in the middle of the cyclone belt, and the cyclone season is from November to April and we do not want to be there at that time.

Life have returned to something almost like normal here. Some weeks ago the country opened for tourists to fly in again, and with the airplane from Europe and USA came more Covid-19 cases. So now we have to wear masks when entering any building, and we all fear more cases and eventually lockdown again.

The last months we have sailed between Tahiti, Moorea and Huahine in the Society Islands. We rent bikes, snorkle and dive, go beach walking, hike in the mountains and have lots of fun with other cruisers.

The weather has been a big suprise! No one told us of the Cold season – winter here – and all the wind! It has been blowing a lot for months and we ware certainly not prepared for that. A well hidden secret.

We try not to complain! We are stuck in paradise, sail between remote coconut islands, swim in Crystal Clear water, pick coconuts from the palm trees and live a calm and relaxed life. But knowing that we can not leave is strange. Maby we will wake up one day to a world that do not welcome Blue Water Sailors like they have done up to now? We do not hope so, but we are certain we are up to changes.