Fakarava

English below 😀

Fra Rangiroa til Fakarava valgte vi å seile om natten for å komme inn i passet på Fakarava i dagslys. Det var også viktig å komme seg ut av passet på Rangiroa på rett tid, noe vi bommet på…. Vi var en god time for sene, og med tidevannet på vei ut og sterk vind i mot hadde det bygget seg opp ganske kraftige og krappe bølger. Så det ble en humpete og våt exit, med bølger som slo over båten. Men det hele var over på 15 minutter, og så hadde vi en flott nattseilas under klar stjernehimmel.

IMG_3107 – Kopi

Fakarava er den nest største atollen i Tuamotos, byen Rotoava var tidligere hovedstad. Her er både bensinstasjon og små matbutikker, og flere seilbåter enn vi har sett på lenge. Fakarava Yatch Services tilbyr små og store tjenester til oss cruisere OG de har god Internett på terrassen utenfor huset. Internett trekker cruisere, og på denne terrassen ble vi kjent med mange av de andre båtene som var her.

IMG_3168 – Kopi
På strand-tur med Leslie og Derek fra Ocean Blue. Vi er på evig jakt etter fine skjell
IMG_3114 – Kopi
Leslie og Derek fra Ocean Blue

Været er en av de viktigste tingene å følge med på her på denne årstiden. Det er sommer og regntid og cyklon sesong. Dagene frem mot julaften viste at det skulle komme et kraftig nordlig lavtrykk med mengder av regn akkurat på helligdagene. En liten strek i regningen, for cruiserene hadde allerede lagt planer for feiring på land på Christmas Day. Men nå ble det endringer. For å få litt ly mot vind og bølger flyttet de aller fleste seg opp i den nordlige enden av atollen, men regnskyllene bøttet ⛈ned i fem dager. (Det positive av det er jo at båtene ble vasket for salt og at alle vanntanker ble fylt til de rant over).

IMG_3105 – Kopi
Før regnet satte inn

Lille julaften kveld var vi alene i båten, og hadde 14 andre båter rundt oss på anker. Plutselig hørte vi en lyd, som et fly i lav høyde, og så ble 2K snurret rundt som om hun var en jolle. Vi var raskt ute i cockpiten for å se hva som skjedde. Båten gikk trill rundt som en snurrebass, rundt sin egen akse to ganger før det etter 4-5 minutter plutselig ble stille. Men da var det båten 100 meter ved siden av oss som ble truffet, og vi kunne bare stå og se på at de fikk samme omgang. Det var en mini-tornado 🌪, eller water-spout som det heter på engelsk, som traff oss og båten ViVa, men ingen andre. En skremmende opplevelse noen hektiske minutter, men ingenting ble ødelagt.

julekort 2019
Julekort 2019

Julaften var alle invitert over til Ocean Blue for «drinks and snack». Mellom regnskyllene fant mange veien dit, og for oss ble det en veldig hyggelig men uvanlig julaften sammen med cruisere fra England, USA, Sør Afrika, New Zealand, Australia og Frankrike. Vi trykket oss sammen i en 54 fots båt, hadde drinker og småmat og quiz, og pratet til langt over normal leggetid.

IMG_3178 – Kopi
Kjell i dinghien med regnjakke på. ikke ofte den har vært i bruk de siste årene
IMG_3177 – Kopi
på vei i juleselskap i øs pøs regn

Første juledag, Christmas Day, var vi alle samlet igjen i katamaranen LaMitsu for «dinner and drinks». Denne gangen var det middagsretter som skulle tas med, men 2K slapp unna med nybakt loff😄. Pakke-lek og ukulele med sang gjorde dette til nok en uforglemmelig dag selv om regnet hamret på taket.

DCIM100GOPROGOPR3190.JPG
Christmas Day Party 2019 on LaMitsu
Christmas 2019 4 Kaia, Caroline (2) – Kopi
julepynt på hodet er et must, selv i varmen. Legg merke til smykket laget av skjell. det ble kjøpt på stranden i Huahine

Endelig slapp lavtrykket taket og østavinden kom med solen ☀️og klar blå himmel. Vi har 30-32 grader om dagen og 28 om natten, og alt regnet har gjort det meste i båten klamt og fuktig. Så nå var det å lufte, få ting ut på dekk til tørk og vaske vegger og tak med eddik. Muggsoppen (de små, sorte flekkene) griper fort tak i dette fuktige klimaet. Lukene i taket må selvfølgelig være lukket under regnskyllene, men vi har sydd en presenning som ligger over forpiggen så de aller fleste nettene kan vi ha lukene over sengen åpent. Hvis ikke lukene kan være oppe er neste løsning å starte de små elektriske viftene som er montert rundt omkring i båten. Da blir det i hvertfall litt sikulasjon i luften.

Det fine været gjorde at mange båter flyttet seg helt sør i Fakarava, der strendene er uendelige, og dykking og snorkling i Sørpasset blant det beste i Fransk Polynesia. Så vi ankret opp og hadde avtalt med våre venner på Ocean Blue at vi skulle dykke sammen. Passet her er også kjent som Wall of Sharks, og på 25- 30 meters dyp er det flere hundre haier!

Wall of sharks 2 – Kopi
Picture tanken by Ocean Blue

I passene er hovedattraksjonen det de kaller «drift» snorkling eller dykking. Det vil si at vi går ut idet tidevannet snur fra utgående til inngående og slipper oss ut i vannet. Så flyter vi med strømmen inn igjen. Jollene har vi vanligvis på slep når vi snorkler, men det er litt verre når vi er langt under vann. Så derfor er det en fordel å være flere båter sammen. Vi dro alle fire ut i en jolle, og fortøyde den i en bøye som er lagt ut til formålet i åpningen i passet. Så hoppet vi i og slapp oss ned til 20-25 meter, uten helt å vite hva som ventet oss. For en opplevelse!! I midten av passet er det en dypere renne, ca 30 meter dyp, og i den renna var haiene – hundrevis av de!!🦈🦈🦈 Black Tip, White Tip, Nurse Sharks og Reef Sharks. Vi svømte langs kanten av revet og hadde denne veggen av haier bare noen meter ved siden av oss. Haiene var helt uinteressert av oss, noen såvidt tok en liten tur mot oss bare for å finne ut at vi var ikke mat og vi følte oss aldri utrygge. Så hentet vi jolle nr to ved båtene og kjørte ut og hentet jolle nr en i passet. Vi hadde flere flotte dykk sammen og masse opplevelser å legge i minne-banken.

wall of sharks 1 – Kopi
Picture tanken by Ocean Blue

Nyttårsaften hadde flott stjernehimmel og lite vind, så det ble laget bål på stranden på Haifa og skålt etterhvert som hjemlandene våre passerte midnatt. Vi er alle i samme båt, langt borte fra familie og venner, og det er godt å samles med likesinnede i høytidene.

IMG_5835IMG_5836IMG_5842

Revet er ganske smalt her på Harifa, og en ettermiddag vandret Kaia (jeg) over land og helt ut på revkanten, for å se etter fine skjell. På vei dit traff jeg Josef, og han ble med for å vise meg stien som gikk rett forbi huset der han bodde med onkel og tante. Han ble værende sammen med meg og viste hva som var av spiselige skjell, store snegle-skjell, som han knuste, renset og serverte rå. Han plukket også et stort lilla sjøpinnsvin som ble renset og servert. Det var faktisk ikke annet å gjøre enn å være høflig og spise….og det smakte helt OK, som østers. På vei tilbake stoppet vi i huset og jeg ble servert disse snegleskjellene fritystekt i en mel-masse rett fra stekepannen – og igjen er det bare å spise og håpe det går godt. Vi er litt urolige for bakterier, men det gikk godt, magen tålte det og jeg fikk nye venner. Alt dette på stotrende fransk for her var det ingen som kunne engelsk. Men Josef visste om Norge og ble hoppende glad da han hørte jeg var derfra og viste meg tatovering av en viking (med hjelm og horn) på låret. Han sparte penger for å reise til Norge i 2022, men dessverre klarte jeg aldri å finne ut hvorfor akkurat Norge.

IMG_3171 – Kopi
Kjell fant en perle-bøye på stranden. VI har vært på jakt etter en eller flere av disse, for de er nyttige å ha og løfte ankerkjettingen opp fra korallene når vi ankrer. Skal skrive mer om det i neste blogg

En siste runde i de lokale butikkene og så var vi klare for å utforske andre atoller. Vi hadde sett oss ut 2-3 vi ville besøke, men den (hersens) østavinden holdt seg stabil – og vi skulle selvfølgelig østover. Men etter noen dagers venting ga vi oss ut mot Tahanea, det nytter ikke å sitte å vente. Både båt og mannskap tåler litt skarp kryss selv om vi helst vil ha medvind 😜⛵️

IMG_4476

From Rangiroa to Fakarava we chose to sail at night, to get into the pass at Fakarava in daylight. It was also important to get out of the pass at Rangiroa at the right time, something we did not do…. We were a good hour late, and with the tide on the way out and strong winds against the waves ware big! So it was a bumpy and wet exit, with waves rolling over the boat. But it was all over in 15 minutes, and we had a great night sailing under clear starry sky.

Fakarava is the second largest atoll in Tuamotos, the city of Rotoava was formerly the capital. Here are both gas station and small grocery stores, and more sailboats than we have seen in a long time. Fakarava Yatch Services offers small and large services to us cruisers AND they have good internet on the terrace outside their house. Internet draws cruisers, and on this terrace we got to know many of the other boats that were here.

The weather is one of the most important things of this season. It is summer here and rainy season and cyclone season. Therefore, it is important to keep an eye on the forecast and find the best protection when bad weather comes. The days leading up to Christmas showed that we could expect a strong northern low pressure with plenty of rain right on the holidays, and to get some shelter from wind and waves, many boats moved up to the northern end of the atoll, and the we had five days of heavy rain and wind.

In the evening of 23 December, we were alone in the boat and had 14 other boats around us at anchor. Suddenly we heard a sound, like a plane at low altitude, and then 2K was spinning around like she was a dinghy. The boat rolled around like a whirlpool, around its own axis twice before it suddenly became silent after 4-5 minutes. But then it was the boat 100 meters next to us that was hit, and we could just stand watching them get the same lap. It was a mini-tornado, or water-spout that hit us and the boat ViVa, but no one else. A scary experience for a few hectic minutes!

Christmas Eve all boats ware invited over to Ocean Blue for «drinks and snack». So between the rain showers we all hurried over to them with an s and drinks and had a wonderful evening with cruisers from England, USA, South Africa, New Zealand, Australia and France. We squeezed into a 54-foot boat, had drinks and food and quiz, and talked well beyond normal bedtime.

On Christmas Day, we were all gathered again in the catamaran LaMitsu for «dinner and drinks». This time there were dinner dishes to be included, but 2K escaped with freshly baked loaf😄. Games and ukulele-playing made this another unforgettable day despite the rain hammering on the roof.

Finally, the low pressure released and the east wind came with the sun and clear blue sky. Now we could finally move to the southern part of Fakarava, where the beaches are endless and diving and snorkeling in the South Pass are among the best in French Polynesia. We had decided to go diving with our friends at Ocean Blue The pass here is also known as the Wall of Sharks, and at 25-30 meters deep there are several hundred sharks!

In the passes, the main attraction is what they call «drift» snorkeling or scuba diving. That is, we go out as the tide turns from outgoing to incoming and gets into the water. Then we float with the stream back in either snorkelling or scuba diving. We jumped in and dropped to 20-25 meters, not knowing exactly what awaited us, but what an experience!! In the middle of the pass there is a deeper creek, about 30 meters deep, and there that sharks are – hundreds of them !! 🦈🦈🦈 Black Tip, White Tip, Nurse Sharks and Reef Sharks. We swam along the edge of the reef and had this wall of sharks just a few feet next to us. The sharks were completely uninterested in us, but some took a little detour towards us only to find that we were not eatable. We never felt unsafe.

New Year’s Eve had great starry sky and little wind, so bonfires was made on the beach at Haifa and we all toasted as our homelands passed midnight. We are all in the same boat, far away from family and friends, and it is good to gather with like-minded people during the holidays.

The reef is quite narrow here at Harifa, and one afternoon Kaia (I) wandered to the reef edge to look for nice shells. On the way there, I met Joseph, and he came to show me the path that went right past the house where he lived with his uncle and aunt. He stayed with me and showed me the eatable shells (or is it snail?) which he crushed, cleaned and served raw. He also picked a large purple sea urchin witch he also cleaned and served me raw. There was actually nothing else to do but be polite and eat …. and it tasted perfectly OK, like oysters. On the way back we stopped in the house and I was served these snails fried in a flour lot right from the frying pan. All this in stuttering French because here nobody was able to speak English. But Joseph knew about Norway and was thrilled when he heard I was Norwegian, and showed me a tattoo of a Viking (with helmet and horn) on his thigh. He saved money for traveling to Norway in 2022, but unfortunately I never found out why exactly Norway.

One last shopping and then we were ready to explore other atolls.


2 kommentarer om “Fakarava

  1. Så kjekt å lese! Du er veldig flink å skrive Kaia! Vi opplever stedene igjen i skrivelsene dine, tror flagget vårt henger på restauranten Fakarava syd. Det var der da ALutia var der… God seilas videre! Kauehi er også flott!!
    Hilsen Irene

    Liker

  2. Great blog and lovely photos. Glad to see you are still enjoying your extended time in French Polynesia.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s