Florida💖

Vi kom oss til slutt ut fra Mexico 23. november og satte baugen nordover mot Cuba. Planen var å krysse Mexico Gulfen over til Cuba og så seile langs land opp Cuba og krysse over til Florida. Flere seilere hadde sagt vi måtte være oppmerksom på kraftig motstrøm som vi ville prøve å unngå ved å gå nærme land.

Vinden vi hadde håpet på uteble, og vi kjørte motor det første døgnet. Dette havet som så mange hadde advart oss mot lå speilblankt over ett døgn. Men så kom vinden, 15-20 knop aktenfor tvers og da trives både båt og mannskap godt. Med nyvasket og nysmurt bunn gasset hun 8-10 knop mot Key West.

På vei opp langs Cuba fikk vi igjen fisk – denne gangen en Mahi Mahi på 8,5 kg – den største vi har fått!!!

img_2289
8,5 kg Mahi Mahi. Mye mat….

Vi ankom Conch Republick – Key West en fredag ettermiddag etter snaue tre døgn i havet, og fikk ut ankeret i god tid før mørket. Key West er en by i Florida Keys i Florida i USA. Byen er det sørligste punktet i Fastlands-USA og det vestligste tettstedet i Florida Keys. Conch (nå Key West) var en selverklært republikk, eller egentlig en mikronasjon, i Florida Keys. Området erklærte seg uavhengig fra USA i 1982 etter at amerikanske grensevakter sperret den eneste veien til fastlandet. Grunnen til at veien ble stengt var at politiet ville gjennomsøke alle biler for narkotika og illegale innvandrere. Wikipedia. Uavhengighetserklæringen lever på folkemunne og har vært med på å gjøre stedet til et viktig turist-sted.
250px-Flag_of_Key_West,_Florida.svg

Det viste seg at innsjekking for oss båt-turister i Key West nå var lagt ut på en App, og da vi endelig hadde fått lastet ned den var det fort gjort å sjekke inn. Legg inn opplysningene om oss og så kom det en «officer» på web-kamera og hadde 2 sekunders intervju med Captain, og så var det gjort. Utrolig stilig. Neste dag måtte vi innom custom og få stempel i passene, men også det var fort gjort.

Vi hadde en deilig dag der vi vandret rundt i byen. Begge to har vært her mange ganger, både sammen og hver for oss, og det var en «bucketlist» å seile hit på egen kjøl.

Det kom kalde nordlige fronter opp så vi måtte frem med både sokker (takk til Kaias mamma) og dyne. 16 grader om natten

Tirsdag 27, som var dagen etter vi ankret opp, var det igjen meldt veldig sterke nordlige vinder. Ankerbukten her var ikke skjermet for nordavind, og vi var usikre på bunnforholdene, så da vinden økte utover ettermiddagen fant vi det best å komme oss ut i båten. Det dro seg til skikkelig, og vi holdt oss om ord og fulgte med helt til det grydde av dag. Da sitter vi gjerne ute noen timer og følger med på over-ett merker på land for å se om vi flytter på oss, og så følger vi med på tracken på kartplotteren.

img_2386
Litt proviantering må til

I tillegg har vi ankervakt på mobilene. Det er en app som vi setter i en viss radius fra der ankeret er, gjerne litt lenger enn ankerkjettingen vi har ute, og flytter vi oss utenfor den radiusen går det en kraftig alarm.
I sånn vind som vi hadde den dagen, 30-35 knop og en dybde på 7 meter, så hadde vi ute først et anker på 30 kilo og så ca 50 meter kjetting. Så mye kjetting fordrer selvfølgelig at det er god plass mellom båtene, en får vi det til så kaster vi ut MYE kjetting for da ligger vi godt på vekten av den i tillegg til ankeret.

20181215_124625
Her samler vi vann under et voldsomt regnskyll. Håndklærne leder vannet rett ned i en av vanntankene, og vi kan fort få inn 50-60 liter på et lite øyeblikk

2 desember hadde vinden lagt seg såpass at vi kunne legge turen videre opp langs Florida Keys og opp til Fort Lauderdale. Hovedgrunnen til at vi reiste til USA var at vi trengte en del nye viktige deler til båten, og det meste er enkelt å få tak i her. Så vi hadde nye Lithium batterier og ny Genoa på vei til en adresse i Fort Lauderdale, og gledet osstil å få det ombord 👏🏻👍

Turen opp gikk som en drøm. Golfstrømmen går her og vi havnet heldigvis i den!! Med storseil og genoa gikk vi 10-11 knop over grunn det meste av turen 🤗. Vel fremme hadde vi blitt anbefalt å ankre opp i en sidearm til en av kanalene, Lake Sylvia, men det var så grunn innseilingen at vi måtte inn på høyvann. Siden vi hadde seilt så fort kom vi alt for tidlig, og ble liggende og cruise frem og tilbake i kanalene noen timer. Til slutt gikk Kjell i Dingien med fish-Finderen, det portable ekkoloddet som nettop er tatt med til sånne situasjoner, og med den fant han den beste veien inn til ankerbukten.

20181222_075750
Første morgen i Lake Sylvia

Vi er medlem av en klubb som heter Ocean Cruising Club, og de har Port Officers rundt om i verden. Rollen til disse er å ta vare på sånne som oss og hjelpe oss hvis det er noe vi trenger. Pam, som selv har seilt jorden rundt, er Port Officer i Fort Lauderdale, og vi hadde fått bruke hennes adresse for å få tilsendt varene våre. Så etter at vi hadde ankret opp besøkte vi henne, og i ukene som fulgte gjorde hun nesten julenissen misunnelig. Vi hadde daglige leveranser av utstyr som vi måtte ha/hadde lyst på.

20181214_171802
Gode båt-naboer, Steve og Cheryl, over på sy-med-bobler 🌞🍾🥂

I Fort Lauderdale fikk vi også tatt 2K på land igjen (i Playboy Marina…) for å sjekke om hun hadde tatt skade av grunnstøtingen i Mexico. Vi fant ingen skader, men nederste del av kjølen var sandblåst for både bunnstoff og expoxy så dette måtte på igjen. I tillegg var ankerkjettingen som var ny da vi forlot Norge, så rusten at vi ikke turde stole på den de neste årene

20181219_075920
Sandskrapet kjøl etter å først ha blitt dradd over sandbanken i Rio Dulce og etterpå vært på grunn noen timer i Mexico

i Stillehavet. Det må sies at da vi sendte bilde av hvordan den så ut til der vi hadde kjøpt den, fikk vi straks en unnskyldning og pengene tilbake på konto. Så vi kjøpte ny her i FL, levert mens vi var på land.

20181220_093459
Gammel ankerkjetting. Naboen i Lake Sylvia ville ha den….
20181220_142943
Ny kjetting og en glad kaptein

Vi var lykkelige for ny ankerkjetting i 10 minutter…så fant vi ut at den ikke passet på ankerwinchen…😱😤 . Vi hadde 10mm ankerkjetting fra Norge, og her fikk vi levert 3/8′ – noe som skulle være kompatibelt. Men den gang ei, det var en ørliten forskjell men stor nok til at vår gamle slitne ankerwinch ikke klarte det. Kapellaren, hjulet som ankeret skal gripe i når vi heiser og senker, gikk faktisk opp i sine enkelte faktorer, så der satt vi…. Pam, som vi har nevnt tidligere, hadde kontakter og som et julens under klarte vi å få sendt en ny ankerwinch som passet i båten mellom 23 og 27 desember. At den var blitt ødelagt i transporten er et annet kapittel men det ble også fikset på to dager!!!

20181227_094840
Ny ankerwinch, ny kappelar og ny kjetting – og alle hjerter gleder seg 💕
img_2387
ALT er stort i Amerika – også porsjonene på desserten. Denne var til en person, vi spiste halvparten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s