Sao Vincente var et fascinerende sted!! De første dagene vekslet vi mellom å vaske og rydde båten etter turen og å gå småturer rundt i Mindelo. Cape Verde øyene har vært Portugisiske og fikk selvstendighet i 1974. Det har lenge vært ett av de fattigste landene i Afrika, men har i senere tid fått bedre økonomi på grunn av fiske og turisme. Språket er Portugisisk og Crioulo, og pengene er Escudos. Vi følte vi var i Afrika. Det var fargede ansikter over alt, og butikker, restauranter og infrastruktur var av enkel standard. Barbeinte barn og ungdom tigget bare vi kom utenfor marina-området, og der ble også sightseeing-seeing, taxi og klesvask tilbudt. Klesvasken ble levert til en ung gutt der og plukket opp vasket og brettet fem timer senere, sånn liker vi 😜
Kaia tok en tur til fiskemarkedet og grønnsaksmarked alene en dag, og hun var nok den eneste hvite der følte hun. Men det var helt greit og etter å ha blitt lurt trill rundt på fiskemarkedet ble hun bedre på å handl og få gode priser på grønnsaker. Desverre var hele handleturen på grønnsaksmarkedet så overveldende at hun glemte å ta bilder…😳
Så leide vi bil og kjørte på kryss og tvers en hel dag, og var tilbake i havna da solen gikk ned. Veistandarden var ikke imponerende!! En liten del av den nyeste veien var asfaltert, resten av hovedveiene var belagt med små, svarte, blankpolerte lavasteiner lagt tett i tett. Ut over det gikk det ikke an å kjøre på med Pandaen vi hadde leid, da den truet med å gå i oppløsning på jord-veiene.
Lørdag 24 november var det endelig tid for å kjøre til flyplassen og hente Solveig og Morten. Med de ombord var mannskapet komplett 👍
Etter å ha installert seg i 2K og fått et bad var det tid for middag på land. I det Kaia hopper fra akterenden i båten henger den ene foten seg opp i et tau (som aldri burde vært der) og hun tryner skikkelig inn på brygga. Det så litt stygt ut en stund med skrubbsår og en mega-hevelse på skinnleggen, men etter ising, en stram bandasje og litt bevegelse pustet vi lettet ut. Ingenting alvorlig, bare skikkelig mørbanket.
Neste morgen tok vi en ny sightseeing tur siden vi hadde bilen til kl 11. Vi rotet litt med veien og havnet, hell i uhell, på den høyeste toppen på Sao Vincente. For en utsikt og for noen veier!!! Bildene under forteller nok 😄
Så var det å klargjøre båten og klokken 15:30 kastet vi loss og bega oss ut i eventyret. Alle vær-prognoser fortalte oss at Passatvinden hadde etablert seg, og stemte det så lå det an til en rask passasje.
Jorden rundt med 2K 